Saksframlegg
Byutviklingskomiteen |
Dato: |
07.04.2003 | |
Vår ref(saksnr): |
200300414-4 | ||
Arkivkode: |
023.4 | ||
PRIVAT FORSLAG FRA LIBE RIEBER-MOHN (A) VEDRØRENDE PRAKTISERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVENS § 74 |
Saken gjelder:
Ifølge reglement for bystyret §10A kan et medlem av bystyret fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslaget kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer uten å ha fått nødvendig tilslutning.
Bystyret vedtok i sitt møte 19.03.2003, sak 96, å oversende til byutviklingskomiteen følgende private forslag fremmet av Libe Rieber-Mohn (A) i henhold til reglementets §10A:
Balansen mellom fornyelse og bevaring ved nybygg, påbygg og tilbygg kan ofte inneholde dilemmaer som kan være vanskelige for plan og bygningsmyndighetene, såvel som politiske beslutningstakere. Desto viktigere er det at grunnlaget for vurderingene er gjenstand for diskusjon i de folkevalgte organer.
Det lovmessige grunnlaget finnes i Plan og bygningslovens paragraf 74 (skjønnhetsparagrafen.). Denne ble i 1997 skjerpet med følgende tillegg vedtatt av stortinget:
" Tiltak etter denne loven skal ha god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser".
Tolkningen av skjønnhetsparagrafen er imidlertid svært skjønnsmessig. I Oslo har vi sett mange eksempler på at dagens fortolkning innebærer at stilbrudd er gjengs praksis når eldre bygningsmiljøer skal fornyes. Stilbruddet skal representere "vår tids arkitektur" som forstås som modernisme /funksjonalisme hvor konstratering og brudd i forhold til eksisterende bygningsmasse er sentrale elementer. Dermed får vi et "stilmonopol" hvor det er funksjonalismen som er "vår tids formspråk". Hvorfor funksjonalismens innmarsj, som brøyt med årtuseners byggetradisjon, skal ha monopol på å definere det moderne og hvorfor "vår tids formspråk" fryses til funksjonalismens uttrykk er uklart.
Resultatet blir ensretting av arkitekturen og en utarming av Oslos kultur- og bygningshistorie gjennom at eldre bygningsmiljøer som brenner eller blir ødelagt på annen måte, ikke kan bygges opp i opprinnelig stil. Tvert imot er Oslo full av eksempler på at stortingets intensjoner om harmonisk tilpasning er erstattet av dominerende nybygg som reduserer de eldre bygningene til skygger av seg selv. Et sentralt kjennetegn ved Oslo, murbyen i Oslo indre by, krever man at alle påbygg, arker såvel som helt nye bygg skal bryte med eksisterende bygg.
Problematikken berører i særlig grad byantikvarens faglige virksomhet. Dagens praksis kan tyde på at byantikvarens instrukser er utydelige. Dette skaper uforutsigbare rammer omkring hvilke faglige holdninger Oslo kommune gjennom sin byantikvar forfekter. Det bør derfor vurderes hvorvidt retningslinjer for praktisering av plan og bygningslovens § 74 bør inngå i byantikvarens instrukser.
Line Rieber-Mohn på vegne av A fremmer følgende forslag:
1.
Byrådet bes legge frem sak med oversikt over og vurdering av kommunens praktisering av paragraf 74 i plan og bygningsloven .
2.
Byrådet bes også om å umiddelbart følge opp intensjonene i stortingets vedtak fra 1997, plan og bygningslovens paragraf 74, der det legges opp til at tiltak etter denne loven skal ha god estetisk utforming i samsvar med tiltakets funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser.
Dette må gjøres gjennom å lage et nytt sett av retningslinjer for behandling av byggesaker.
3.
Byrådet bes vurdere på hvilken måte kommunen gjennom instruks for byantikvar eller på annen måte kan sikre seg at intensjonen i plan og bygningslovens paragraf 74 følges opp.