Protokoll fra Finanskomiteens møte
onsdag 21. mai 2003 kl. 16.30.
Sak 54 Protokoll fra finanskomiteens møte 14. mai 2003 1
Sak 55 Spørsmål fra komiteen og orientering fra byrådet - Finanskomiteens møte
21. mai 2003 2
Sak 56 Årsregnskap 2002 for bykassen og lånefondet - Byrådets årsberetning for 2002 - Byrådsak 135 av 15.05.2003 3
Sak 57 Årsberetning 2002 for bystyrets virksomheter 47
Sak 58 Etablering av Osloregionens Europakontor - Byrådsak 122 av 08.05.2003 47
Sak 59 Status for oppfølging av merknader fra Kommunerevisjonen og henvendelser fra kontrollutvalget - Årsoversikt 2002 - Byrådsak 125 av 08.05.2003 49
Sak 60 Stevning av Oslo kommune fra Aker Restaurantdrift m.fl. - Vurdering av forlik - Brev av 05.05.2003 fra Fs bystyregruppe 49
Sak 61 Lambertseter gård gnr. 159 bnr, 1 m. fl. - Kjøp av hjemler - Byrådsak 110 av 10.04.2003 50
Sak 62 Avtale om salg og byutvikling av Tjuvholmen, Oslo havn - Byrådsak 114 av 29.04.2003 52
Sak 63 Årsberetning for Opplærings- og utviklingsfondet år 2002 - Byrådsak 133 av 15.05.2003 53
Sak 64 Årsberetning for brann- og vannskadefondet 2002 - Byrådsak 134 av 15.05.2003 53
Til stede:
Bård Folke Fredriksen (H), Ann-Marit Sæbønes (A), Per Ditlev-Simonsen (H) (unntatt sak 58, 59, 63 og 64), Fritz Huitfeldt (H), Steinar Saghaug (A), Libe Solberg Rieber-Mohn (A), Karima Abd-Daif (A), Carl I. Hagen (F), Inger-Marie Ytterhorn (F), Ivar Johansen (SV), Gunnar Prestegård (KrF)
Forfall: Per Ditlev-Simonsen (H) (sak 58, 59, 63 og 64).
Komiteen ble satt med 10 representanter i sak 58, 59, 63 og 64. H manglet 1 representant.
Fra Byrådsavdeling for finans og utvikling: Byråd André Støylen, byrådssekretær Thor Kleppen Sættem, kst. kommunaldirektør Jan Aas, konserncontroller Kjell O. Viland, regnskapssjef Jens Hertzberg (sak 56), spesialrådgiver Paul Aavik (sak 56).
Fra Byrådslederens avdeling: Kst. kommunaldirektør Nils Holm.
Fra Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester: Byråd Torger Ødegaard (sak 55).
Fra Byrådsavdeling for næring og byutvikling: Byråd Ann Kathrine S. Tornås (sak 60 og 61), rådgiver Espen Dag Rydland (sak 60 og 61), næringssjef Mary Moe (sak 60), rådgiver Hanne S. Børing (sak 60).
Fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel: Kommunaldirektør Jo Frisch (sak 61 og 62), samferdselssjef Ivar Sørlie (sak 61 og 62).
Fra Kommuneadvokaten: Kommuneadvokat Hans Bendiksby (sak 60), advokat Ronny Lund (sak 60).
Fra Eiendoms- og byfornyelsesetaten: Prosjektleder Trond Aulund (sak 61).
Møtet ble lukket under komiteens behandling av sak 60, jfr. kommunelovens § 31 nr. 3, hvor det fremgår at et folkevalgt organ kan vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier dette.
Sendt til arkiv.
Finanskomiteen har behandlet saken i møte 21/05/2003 sak 54
Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:
Bård Folke Fredriksen (H), Ann-Marit Sæbønes (A), Per Ditlev-Simonsen (H), Fritz Huitfeldt (H), Steinar Saghaug (A), Libe Solberg Rieber-Mohn (A), Karima Abd-Daif (A), Carl I. Hagen (F), Inger-Marie Ytterhorn (F), Ivar Johansen (SV), Gunnar Prestegård (KrF)
Protokollen ble godkjent.
[200300960]
Sendt til arkiv.
Finanskomiteen har behandlet saken i møte 21/05/2003 sak 55
Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:
Bård Folke Fredriksen (H), Ann-Marit Sæbønes (A), Per Ditlev-Simonsen (H), Fritz Huitfeldt (H), Steinar Saghaug (A), Libe Solberg Rieber-Mohn (A), Karima Abd-Daif (A), Carl I. Hagen (F), Inger-Marie Ytterhorn (F), Ivar Johansen (SV), Gunnar Prestegård (KrF)
Dokumenter innkommet:
- Kopi av brev av 13.05.2003 til Justis- og politidepartementet fra byråd André Støylen
vedr. høring - Framlegg om endringer i forsinkelsesrenteloven (gjennomføring av direktiv
200/35/EF om kamp mot forsinket betaling i handelsformål) (200300970-1)
- Notat nr. 10 av 20.05.2003 fra byråd André Støylen vedr. spørsmål nr. 21 vedr. kommunal
håndbok - Kommunal Konkurranse KF (vedlegg u.off.) (200301027-1)
- Brev av 20.05.2003 fra Kommuneadvokaten vedr. spørsmål nr. 24 fra Ivar Johansen (SV)
vedr. kjøp av advokattjenester (u.off. off.l. § 5,2b og fvl. § 18, 2b) (200301032-1)
- Notat av 21.05.2003 fra byråd André Støylen vedr. spørsmål nr. 24 fra Ivar Johansen (SV)
vedr. kjøp av advokattjenester (200301032-2).
Spørsmål til byrådet:
Spørsmål nr. 27 fra Saera Khan (A) vedr. fritidstilbud Øvre Fossum gård:
"Arbeiderpartiet viser til tidligere korrespondanse og saksbehandling vedrørende ridesenteret på Øvre Fossum gård, Stovner bydel. Oslo kommune har, i bystyrevedtak av 19. juni 2002 gitt garanti for et lån på 1,5 millioner kroner med pant i Ridehuset.
Det viser seg imidlertid at det nå er uklarhet om hvem som egentlig eier bygget, - Oslo kommune eller Andelslaget Øvre Fossum gård. Vi er også orientert om at det pt. ikke finnes dokumenter, skjøte eller liknende på det angjeldende bygget. Dette gjør det umulig å få tatt opp lån, på tross av kommunal garanti.
Vi ber om svar på følgende:
- Hva gjør byrådet nå for å sikre fortsatt drift av ridesenteret på Øvre Fossum gård til beste
for barn og unge?
- Vil byråden sørge for å få fortgang i arbeidet med å få klarlagt de faktiske forhold rundt Øvre Fossum gård?"
Spørsmål nr. 28 fra Bård Folke Fredriksen (H) vedr. stevning av Oslo kommune fra Aker Restaurarantdrift m.fl. - Vurdering av forlik:
"Det vises til sak 60 i finanskomiteens møte 21.05.2003: Stevning av Oslo kommune fra Aker Restaurantdrift m.fl.
Jeg ber byråden svare på om forliksforhandlinger har vært vurdert, og hva som tilsier den konklusjonen byråden har kommet til."
- Spørsmålet ble besvart muntlig i møtet av byråd Ann Kathrine S. Tornås.
Annet:
Lønnsoppgjøret 2003
Byråd André Støylen orienterte om lønnsoppgjøret 2003.
Den økonomiske situasjonen i Bydel Søndre Nordstrand
Byråd André Støylen besvarte spørsmål fra Ivar Johansen (SV) vedr. den økonomiske situasjonen i Bydel Søndre Nordstrand.
Byråden kommer tilbake med et notat til komiteen med svar på spørsmål fra Ann-Marit Sæbønes (A) vedr. særskilt kostnadskrevende brukere.
[200300692]
Sendt til bystyret.
Finanskomiteen har behandlet saken i møte 21/05/2003 sak 56
Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:
Bård Folke Fredriksen (H), Ann-Marit Sæbønes (A), Per Ditlev-Simonsen (H), Fritz Huitfeldt (H), Steinar Saghaug (A), Libe Solberg Rieber-Mohn (A), Karima Abd-Daif (A), Carl I. Hagen (F), Inger-Marie Ytterhorn (F), Ivar Johansen (SV), Gunnar Prestegård (KrF)
Til komiteens behandling 14.05.2003 var følgende innkalt og svarte på spørsmål fra komiteen: Kommunerevisor Frits Eriksen og kontrollutvalgets leder Frode Jacobsen (A).
Dokumenter innkommet:
- Brev av 26.03.2003 fra Kommunerevisjonen vedr. Kommunerevisjonens årsrapport for
2002 for finanskomiteens virkeområde (200300692-1)
- Brev av 28.03.2003 fra Kommunerevisjonen vedr. revisjonsberetning til bykassa og lånefondets regnskaper for 2002 (200300692-6)
- Notat nr. 15 av 11.04.2003 fra byråd André Støylen vedr. spørsmål nr. 16 fra Ivar Johansen
(SV) (200300692-15)
- Brev av 28.04.2003 fra kontrollutvalget vedr. kontrollutvalgets behandling av sak om
bykasseregnskapet og lånefondets regnskap for 2002 (200300692-26)
- Brev av 13.05.2003 fra Kommuneadvokaten vedr. spørsmål nr. 20 fra Ivar Johansen (SV)
vedr. Kommuneadvokatens årsberetning (200300692-33)
MERKNADER:
Byrådets årsberetning
Finanskomiteen har merket seg kontrollutvalgets uttalelse om at byrådet har gjort en innsats for å forbedre beretningen men at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensiale. Komiteen har tidligere drøftet behovet for fortsatt utvikling i bruken av måltall og produksjonsindikatorer i budsjettsammenheng og forutsetter at dette også blir fulgt opp bl.a. ved oppdatering av produksjonsmål og plantall.
Komiteen merker seg at Kommunerevisjonen også i år har gjennomført en rekke undersøkelser i kommunens tjenester, og at de fleste av disse undersøkelsene avdekker mangler og dårlige rutiner i flere virksomheter. Komiteen vil understreke viktigheten av at slike undersøkelser gjennomføres slik at kommunen kan finne og utbedre manglene, og at de raskt følges opp av utbedringer av det som påpekes.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F og KrF, viser til at budsjettet for 2002 ble vedtatt med stemmene fra H, F, Krf ,V og Uavhengige representanter der hovedprioriteringene var utbygging av tilbudene og heving av kvaliteten i eldreomsorgen, kollektivtrafikken, utbygging og rehabilitering av skolene samt økt kvalitet på skolens innhold.
Komiteens medlemmer fra H og KrF viser til at i løpet av budsjettperioden 2002 har 132 nye sykehjemsplasser blitt ferdigstilt, dette bidrar til at andelen ensengsrom har økt fra 77,4% til 78,8%. I budsjettperioden 2002 har driften av 7 kommunale sykehjem blitt konkurranseutsatt og det er lagt til rette for en prøveordning med brukervalgsmodell i hjemmehjelpen i to bydeler. Gjennom moderniseringsprogrammet "Nye Oslo" er det utviklet serviceerklæringer på enda flere tjenester som etatene og bydelene tilbyr. Disse medlemmer har også merket seg at det er igangsatt arbeid med å prøve ut servicegarantier som er mer forpliktene for tjenesteyter og som gir brukerne rett til kompensasjon for ikke utført tjeneste. Videre merker disse medlemmer seg at Undervisningsbygg Oslo KF og Bykassens egne investeringer på utdanning utgjorde 1,23 mrd. Det har også vært satset spesielt på lese-, skrive- og språkopplæring, et område som også er utvalgt til utprøving av Kvalitetsbarometer og dybdevurdering i 2002.
Kommunens rammebetingelser
Komiteen har festet seg ved at kommunen i 2002 hadde en betydelig nedgang i de frie inntektene etter økning i tidligere år. En vesentlig del av dette skyldes spesielle forhold som statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten og - for skatteinntektenes vedkommende - svingningene i skatteinntektene fra aksjesalg. Komiteen ser med bekymring på den svake utviklingen i inntektene som bl.a. også er en følge av den økende arbeidsledigheten i kommunen.
Driftsregnskapet
Komiteen ser positivt på at kommunen - til tross for svak inntektsutvikling i 2002 - hadde et driftsresultat som bl.a. gjorde det mulig å opprettholde driftsfinansiering av investeringene med tilnærmet den andelen som var budsjettert. Det er imidlertid grunn til å merke seg - slik det også er gjort i byrådets regnskapsredegjørelse og kontrollutvalgets uttalelse - at resultatet er sterkt påvirket av tilbakeføring av pensjonsutgifter etter nye forskrifter for føringen av dette.
Komiteen har merket seg med tilfredshet at virksomhetene i den ordinære driften (og utenom spesialisthelsetjenesten) de siste årene har hatt forholdsvis moderate mer-/ mindreforbruk. Dette tyder på at virksomhetene jevnt over har en god økonomistyring.
Komiteen viser til revisjonsberetningen til regnskapet der det fremgår at de interne kontrollrutinene for bankavstemminger og oppfølging av banktransaksjoner ikke har fungert tilfredsstillende. Dette må følges opp umiddelbart. Komiteen forutsetter at det finnes tilfredstillende rutiner for dette.
Komiteen viser til at kommunen har innført et nytt regnskapssystem. Komiteen har forståelse for at det tar noe tid å få på plass tilfredsstillende rutiner, men det er bekymringsfullt at de fleste virksomhetene ikke har gjennomført nødvendige kontroller med viktige sammenhenger i systemet. Komiteen registrerer også at svært mange medarbeidere er gitt omfattende registreringstilganger og kombinasjoner av tilganger som er uheldige fra et kontrollsynspunkt. Det er viktig at man har tillit til de ansatte og ikke har kontrollrutiner som fører til liten grad av fleksibilitet og effektivitet, men man må også opprettholde en god kontroll med systemet slik at man unngår problemer i denne sammenheng.
Komiteen avventer for øvrig årsoppgjørene for bedriftene og foretakene og viser spesielt til de forhold som er tatt opp i revisjonsberetningen og kontrollutvalgets uttalelse.
Bydelene
Bydelene har samlet sett hatt en positiv regnskapsmessig utvikling for så vidt som merforbruket er noe lavere enn året før. Komiteen har imidlertid festet seg ved at det er betydelige forskjeller mellom bydelene. Flere bydeler har ikke maktet å ta igjen tidligere merforbruk og noen har også større merforbruk i 2002 enn året før. Det er grunn til å være spesielt oppmerksom på dette. Sosialhjelpsutgiftene synes å være bare en del av årsaken til denne utviklingen.
Investeringer
Kommunen (bykassen, bedrifter og foretak) hadde i 2002 brutto investeringer på 3.350 mill.kr. som er noe i overkant av investeringene i 2001. Etterslepet i gjennomføringen av bykassens investeringer viste igjen økning etter nedgang de nærmest foregående årene. Det er i beretningen angitt en rekke årsaker til dette. Kontrollutvalget mener imidlertid at etterslepet indikerer at gjennomføringsevnen fortsatt må ha høy prioritet. Komiteen slutter seg til dette.
Sykefravær
Komiteen deler byrådets bekymring med hensyn til utviklingen i sykefraværet som har økt med i underkant av 8% fra året før. I likhet med tidligere år er det bydelene som har det høyeste sykerfraværet (i 2002 11,5%). Komiteen forutsetter at byrådet fortsetter arbeidet med å få ned sykefraværet og har bl.a. merket seg det som gjøres innenfor tiltaket Inkluderende Arbeidsliv (IA).
Tidligpensjonering
Komiteen er bekymret for den lave gjennomsnittsalderen for nye pensjonister i Oslo kommune. Komiteen er derfor opptatt av at forholdene legges til rette slik at flere skal finne det interessant og ønskelig å stå lengre i stilling.
Diverse virksomheter m.v. under finans
Komiteens medlemmer fra A og SV bemerker at det er brukt 3 mill til ekstern økonomisk og juridisk bistand i forbindelse med den løpende forvaltning av kommunens aksjeinnehav i energisektoren, og til arbeidet med fisjon og salg av aksjer i Oslo Kinematografer AS. Disse medlemmer var uenig i bystyreflertallets vedtak om å selge disse aksjene, og er tilfredse med at salget ikke er realisert. Likevel er det urovekkende at Oslo kommune er påført store utgifter i denne prosessen, uten at aksjesalget er realisert. Med utgangspunkt i at salget inntil videre er stilt i bero med begrunnelse i at innkomne bud er relativt lave, og at et salg vil lett kunne fremstå som en "gavepakke", er disse medlemmer opptatt av hvor god kvaliteten har vært på den jobb som er gjort ved hjelp av eksterne økonomisk og juridisk bistand.
Disse medlemmer er særs skeptisk til denne bruken av offentlige midler.
Kemnerkontoret
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV og KrF, bemerker at Kemnerkontoret har gjennomført 108 flere stedlige ettersyn enn plantallene, og at det er inndratt 36,5 mill mer enn måltallet hva angår unndratt innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift. Det er positivt at innsatsen på dette området er forsterket.
Kommunal konkurranse Oslo KF
Komiteens medlemmer fra A og SV merker seg at Kommunal konkurranse Oslo KF har et underskudd på 8,1 millioner, og forklarer det med et kostbart lønnsoppgjør.
Disse medlemmer minner om at Hovseterhjemmet, Vinderen Bo- og Servicesenter og
St. Hanshaugen Omsorgssenter er de virksomheter som har lengst erfaring med konkurranseutsatte pleie- og omsorgssenter. Det er grunn til å merke seg at alle de 3 virksomhetene i 2002 gikk med betydelig underskudd på drifters hånd, som en konsekvens av at de under anbudskonkurransen leverte for lave anbud.
Disse medlemmer anser dette som god dokumentasjon på det disse medlemmer hevdet den gang anbudene ble utlyst; selve anbudsordningene i seg selv inviterer til at tilbydere i uforsvarlig grad presser prisene. Dette dokumenteres ved at de selv i etterkant ikke er i stand til å levere tjenester med forsvarlig kvalitet til den avtalte pris.
Implementering av "juridisk strategi"
Komiteen merker seg at "juridisk strategi", vedtatt av bystyret 3. desember 1997, med delmål, strategier og tiltakspunkter ennå ikke er kunngjort og innarbeidet i kommunens virksomheter. Hensikten med juridisk strategi var "Oslo kommunes håndtering av rettslige spørsmål skal bedres, slik at kommunens brukere og ansatte sikres en riktig og effektiv tjeneste- og myndighetsutøvelse og at kommunens økonomiske og juridiske posisjoner ivaretas best mulig."
Komiteen ber byrådet umiddelbart sette i gang arbeid med systematisk implementering av den juridiske strategien. Herunder at de delmål og strategier som er nedfelt i strategien samles og sendes ut de enkelte kommunale virksomheter som en del av en prosess med bevisstgjøring og kompetanseheving rundt disse spørsmål.
Komiteen ber byrådet informere finanskomiteen om hvilke initiativ byrådet vil ta i sakens anledning.
Merknader til andre komiteområder - Kultur- og utdanningskomiteens område
Bruk av konsulenttjenester i skoleetaten og i Undervisningsbygg Oslo KF
Komiteens medlemmer fra A og SV har merket seg at i notat U-69, datert 14/5-03, fra byråden for kultur og utdanning til kultur- og utdanningskomiteen, opplyses det at det er regnskapsført konsulenttjenester i den sentrale etaten for 7,2 mill. i 2002. Ca. 2,8 mill. av disse er brukt til ekstern konsulenthjelp i forbindelse med planlegging og prosjektering av nye skolebygg/ rehabilitering av skolebygg. Ca. 2,3 mill. har gått til prosjekter som for eksempel pedagogisk forsøks- og utviklingstiltak og konsulentbistand ved brukerundersøkelser. Ca. 2,1 mill. har gått til vikarutgifter til innleid arbeidskraft fra vikarbyrå.
Disse medlemmer finner utviklingen med økende bruk av konsulenttjenester i skoleetaten noe bekymringsfull. Disse medlemmer merker seg også at en del av midlene er brukt til mer "løpende" driftsutgifter som prosjektarbeid og vikarutgifter.
Disse medlemmer vil be byrådet gå nærmere inn i denne bruken av midler og vurdere om det kan opprettes flere faste stillinger i stedet for en del av det som nå brukes til konsulenttjenester.
Disse medlemmer konstaterer at det er brukt 208,8 mill. til konsulenttjenester i Undervisningsbygg Oslo KF. 16,7 mill. er brukt til ekstern rådgivning til ledelsen eller organisasjonen. 47,8 mill. er brukt til innleid personell for å opprettholde nødvendig drift fram til det er gjennomført faste ansettelser. Dette anses av byråden derfor ikke som konsulenttjenester i vanlig forstand. 144,3 mill. er brukt til innleie av ressurser i forbindelse med prosjektledelse/ byggledelse.
Disse medlemmer reagerer på at bruken av konsulenttjenester øker og at konsulenter brukes til mer "løpende" oppgaver i KF-et. Disse medlemmer vil derfor be byrådet snarest gå igjennom disse forholdene med ledelsen i KF-et for å få til redusert bruk av konsulenter og å øke antall fast ansatte i KF-et.
Skolenes driftsbudsjetter
Komiteen merket seg at det meldes fra mange grunnskoler at driftsbudsjettene er meget stramme til tross for at skolene har fått et høyere kronebeløp til drift enn tidligere. Komiteen vil derfor be om at Kommunerevisjonen foretar en gjennomgang og sammenligning av den reelle budsjettsitusjonen når det gjelder driftsbudsjettene på skolene. Det bes særlig ha fokus på forholdet mellom driftsrammene for Skoleetatens sentrale ledd og den enkelte skole, og sammenligne nettotallene (forhold som lønnskompensasjon, pensjonskostnader, internhusleie og vedlikeholdsutgifter forutsettes holdt utenfor) til drift på den enkelte skole gjennom de siste år slik at det er mulig å se hvilket reelt handlingsrom skolene har for å drive selve undervisningen.
Utkvittering verbalvedtak
Komiteens medlemmer fra A og SV viser til kontrollutvalgets merknader for beretning 2001:
"Kommunerevisjonen har i mange år har tatt forbehold i revisjonsberetningen grunnet avvik i regnskapsføringen av kommunens bygninger og tomter i forhold tilgjeldende bestemmelser. Kontrollutvalget bemerker at det er uholdbart at kommunen år etter år avlegger regnskap som på dette viktige punktet er i strid med gjeldende bestemmelser."
Disse medlemmer mener det er uheldig at byrådet ikke er kommet lenger med dette enn
å vurdere å implementere anleggsregistermodulen i Agresso, og mener utkvitteringen er lite tilfredstillende. I beretningen skrives det at dette vil vurderes i 2003. Etter gjentatte bemerkninger fra kontrollutvalget burde dette vært forbedret tidligere, og ikke kun vurdert implementert i regnskapssystemet i 2003.
FAGKOMITEENES UTTALELSER:
Kultur- og utdanningskomiteen har behandlet saken i møte 14/05/2003 sak 27
Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:
Hans Olav Syversen (KrF), Kari Pahle (SV), Brit Andreassen (H), Merete Agerbak-Jensen (H), Johannes Henrik Berg (H), Tore Egge (H), Saera Khan (A), Jorun Bekkby (Uavh.), Shahbaz Tariq (Uavh.), Svenn E. Kristiansen (F), Sissel Dagslet (Uavh.), Nolvia Dominguez Skjetne (SV), Athar Ali (RV)
Dokumenter innkommet:
- Brev av 26.03.2003 fra Kommunerevisjonen. (200300692-1)
- Notat K-25/2003 av 22.04.2003 fra byråd Kjell Veivåg. (200300692-1)
- Notat av 23.04.2003 fra Bydel Nordstrand. (200300692-23)
- Brev av 29.04.2003 fra Kommunerevisjonen. (200300692-28)
- Notat U-69/2003 av 14.05.2003 fra byråd Kjell Veivåg. (200300692-34)
- Notat U-70/2003 av 14.03.2003 fra byråd Kjell Veivåg. (200300692-35)
MERKNADER:
Innledning:
Komiteen vil trekke fram noen forhold som Kommunerevisjonen har pekt på i sin revisjonsberetning til bykassas og lånefondets regnskaper for 2002 og i sin årsrapport for 2002 for kultur- og utdanningskomiteens virkeområde.
Komiteen har mottatt forvaltningsrapporter fra kommunerevisjonen også i 2002. Bl.a. har følgende rapporter hatt interesse for kultur- og utdanningskomiteen:
"Ivaretakelse av generalforsamlingsfullmakten i kommunalt heleide aksjeselskap"(1/2002)
"Informasjon til ledere om kvalitet, produktivitet og effektivitet" (2/2002)
"Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport nr. 1/1999 om bruk av eksterne konsulenter - strategier, prosedyrer, rutiner og tiltak."(Oppfølgingsundersøkelse 1/2002)
Komiteen ser positivt på det viktige arbeid som utføres av kommunerevisjonen når det gjelder forvaltningsrevisjon.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh) er gjennom notat U-57/2003 blitt kjent med at byrådet har gjort avtale om at kommunerevisjonen skal foreta en breddeundersøkelse av produktiviteten i osloskolen. Disse medlemmer har merket seg at det meldes fra mange skoler at driftsbudsjettene er meget stramme til tross for at skolene har fått et høyere kronebeløp til drift enn tidligere.
Komiteen har merket seg følgende uttalelse fra kommunerevisjonen når det gjelder faste eiendommer og anlegg:"....Eiendommene er således ikke ført opp til anskaffelseskost, det er ikke foretatt avskrivninger og tilleggsinvesteringer er ikke aktivert. Prinsippet medfører bl.a. at årets investeringer på 2 milliarder ikke øker verdien i balansen tilsvarende." Komiteen merker seg at kommunerevisjonen har pekt på dette i mange år. I en periode hvor kommunen vedlikeholder/rehabiliterer/investerer for milliardbeløp hvert år er det viktig at byrådet arbeider for at verdien av kommunens eiendomsmasse kan oppdateres i tråd med de store investeringene.
Komiteen vil også trekke fram følgende merknad fra kommunerevisjonen angående Undervisningsbygg Oslo KF:
"I forbindelse med etableringen av Undervisningsbygg Oslo KF er det i bykasseregnskapet registrert et lån til foretaket på 8,2 milliarder. I foretakets regnskap av 07.02.2003 er det samme lånet ført opp som gjeld til bykassa med 1,5 milliarder mindre etter at et tilsvarende beløp er omdisponert fra gjeld til egenkapital. Det er foreløpig ikke fattet vedtak som fastsetter foretakets åpningsbalanse." Komiteen forutsetter at byrådet har kontroll med disse forholdene.
271 Byomfattende barnehageoppgaver
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV, Shahbaz Tariq (Uavh) og Jorun Bekkby (Uavh.) mener at årsberetningen mer spesifikt må fortelle hvordan de kommunale midler disponeres i forhold til aktiviteter for barn i de forskjellige bydelene. Disse medlemmer savner en mer omfattende oversikt over bydelenes rapportering og hva og hvordan barnehager bruker midler som gir barna et rikt tilbud av aktiviteter. Disse medlemmer er tilfreds med at en del bydeler har etablert nye barnehageplasser i bydelene i løpet av 2002.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh) savner en strategi fra byrådet over hvordan ledig tomter i diverse bydeler kan endres til barnehageformål.
Disse medlemmer vil vise til at det har vært et mindreforbruk for barnehager og barneparker på 24,6 mill som byrådet mener i hovedsak er et resultat av at inntekter av statstilskudd og oppholdsbetaling ble høyere enn budsjettert. Disse medlemmer mener økte inntekter p.g.a. foreldrebetaling og økt statstilskudd bør komme barnehager og barneparker til gode.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV, Shahbaz Tariq (Uavh) og Jorun Bekkby (Uavh.) er glad for at nesten alle de 900 barnehageplassene som sto i fare da Stiftelsen Husmødrenes barnehager avviklet sin drift 1/7-02 kunne videreføres i privat og kommunal drift. 16 barnehager ble overtatt av kommunen, og dette har ført til en kraftig økning av kommunale plasser til tross for at byrådet har satt bom for bygging av nye kommunale barnehager.
Komiteen er fornøyd med at kommunale og private barnehager nå likestilles ved at den til enhver tid gjeldende inntektsavhengige prisreduksjon av oppholdsbetalingen i kommunale barnehager fullt ut gjøres gjeldende også for brukere av de private barnehager .
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrFog Sissel Dagslet (Uavh.) mener at innføringen av disse tilskuddsordningene bidrar til at foresatte får større valgfrihet mellom kommunal og privat barnehageplass. I tillegg vil slike ordninger kunne stimulere til økt privat utbygging da kommunale barnehager ikke lenger har konkurransefortrinn ved å tilby lavere oppholdsbetaling og graderte satser.
Komiteen viser til det 3-årig prosjektet i Bydel Gamle Oslo der alle 4 - og 5-åringer blir tilbudt gratis barnehageplass 4 timer hver dag. Målet med prosjektet var å legge til rette for bedre språkopplæring og integrering og øke deltakelsen av flerspråklige barn i barnehagene. En viktig målsetting var å gi barna språk- og begrepsopplæring før skolestart. Evalueringen viser at prosjektet er vellykket og ber Byrådet holde nær kontakt med Regjeringen, slik at en lignende ordning kan videreføres.
510 Deichmanske bibliotek
Komiteen viser til samarbeidet mellom Deichmanske bibliotek og skolebibliotekene. I arbeidet med å bedre leseferdighetene i skolen står bibliotekene sentralt, og samarbeidet mellom biblioteksfilialene og skolebibliotekene bør utvides slik at elevene i enda større grad kan nyte godt av det tilbudet Deichmanske bibliotek har.
521 Kunstsamlingene
Komiteen registrer at publikumsbesøket ved museene ligger noe over fjoråret, men under plantallene. Den store økningen i besøkstallet ved Stenersenmuseet må sees i sammenheng med omfattende utstillingsvirksomhet.
Komiteen registrerer økningen i sykefraværet i 2002.
533 Barn, ungdom og fritid
Komiteen er glad for og vil understreke betydningen av det rike organisasjonslivet Oslos barn og unge nyter godt av. Kommunen bidrar gjennom sine støtteordninger til organisasjonene og disse medlemmer mener at slik kommunal innsats gir svært mye tilbake. Komiteen er tilfreds med det i 2002 var avsatt rehabiliteringsmidler til Hudøy.
539 Kunst og kultur
Komiteen er fornøyd med at 100 millioner kroner blir fordelt ut til de mange aktørene i Oslos kulturliv. Det gir støtte til et bredt og mangfoldig spekter av tiltak, i tråd med ønsket om mangfold, og at Oslos kulturliv skal ha noe for alle.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV, Shahbaz Tariq (Uavh) og Jorun Bekkby (Uavh.) mener imidlertid at alt for mange av Oslos kunstnere må klare seg innen svært stramme rammer og dermed må bruke mye tid på å skaffe penger. Flere gode og spennende tiltak når heller ikke opp i prioriteringen av kulturmidlene.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh) mener derfor at kulturbudsjettet burde hatt en større ramme, og viser til sitt alternative budsjett for 2002.
Komiteen ser frem til utviklingen av et opplevelsessenter i det gamle lokomotivverkstedet ved Middeladerparken.
590 Gravferdsetaten
Komiteen sier seg fornøyde med Gravferdsetatens årsberetning for 2002.
Komiteen er tilfredse med at etaten har gjennomført en kvalitetsvurdering av et utvalg av gravlunder og kirkegårder. Vurderingen ble gjennomført av etatens gravlundsjefer og ansatte fra Stockholm i tilsvarende stillinger.
Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh) mener at kvalitetsvurdering som tiltak brukt av Gravferdsetaten bør brukes som en fremtidig metode i alle kommunale etater, noe byrådet bør se nærmere på.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, KrF, RV, Shahbaz Tariq (Uavh), Jorun Bekkby (Uavh.) og Sissel Dagslet (Uavh.) er fornøyd med at Gravferdsetaten i forhold til bystyrets vedtatte "Handlingsplan for likestilling og økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til stillinger i Oslo kommune" har videreført sin personalpolitikk med en satsing på personer med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmene vil igjen anbefale byrådet å spre Gravferdsetatens erfaringer med sin personalpolitikk til andre virksomheter i kommunen.
Komiteen er tilfreds med at avtalen mellom kommunen og Kirkelig Fellesråd om at driftsansvar for kirkegårder, kremasjon og gravferd fungerer godt. Det er viktig i en by preget av mange og ulike trosretninger med ulike behov. Komiteen er glad for den positive tilnærming etaten har i å imøtekomme ønsker fra de ulike tros- og livssynssamfunn.
Komiteen er klar over at nye krav til utslipp vil måtte bety endringer for kremasjonsanleggene, og håper dette kan løses uten at det vil bli for kostbart.
200 Skoleetaten
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og Sissel Dagslet (Uavh.) er tilfreds med at den sentralstyrte skolens tid er forbi. I 2002 ble det gjennomført en omorganisering av Skoleetaten og en utvikling av selvstyret med sikte på å la skolene få større mulighet til å prøve ut nye metoder. Den enkelte skole og det enkelte voksenopplæringssenter blir nå videreutviklet som selvstendige driftsenheter under en sentral skoleadministrasjon.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh) viser til at læreplanen åpner for frihet i skkolen til å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Dessverre er de økonomiske rammene på mange skoler så stramme at denne friheten ikke er reell. Mange skoler opplever at friheten i stor grad består i å administrere kutt. Disse medlemmer ønske en osloskole der den enkelte skole har en stor grad av frihet til selv å legge opp sin undervisning, men i dag opplever mange skoler at pålegg og utgifter som kommer fra sentralt hold i stor grad begrenser deres handlingsrom.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF, Shahbaz Tariq (Uavh) og Sissel Dagslet (Uavh.) viser til at de fleste skoler i Oslo har nå driftsstyrer som sitt øverste organ, noe disse medlemmer mener fører til økt selvstyre og større lokal forankring når det gjelder viktige avgjørelser ved hver enkelt skole. Driftsstyreordningen har ført til økt demokrati når det gjelder styringen av skolene. Engasjement for skolen har blitt noe som foreldre i Oslo bruker fritiden sin på og som de kanaliserer sitt samfunnsengasjement inn i. Disse medlemmer mener at driftsstyreordningen har bidratt ytterligere til dette.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh) bemerker at det er svært vanskelig å få noe klart bilde av hvor stor den faktiske reduksjonen i antallet ansatte i den sentrale skoleadministrasjonen er etter omorganiseringen. Antallet ansatte i "Skoleetaten" er redusert, men flere enheter er utskilt, og disse har også en rekke ansatte. Det kommer ikke klart frem, verken fra beretningen eller svar på spørsmål i komiteen, hvor mye av de "frigjorte" ressursene som faktisk har endt opp ute på skolene.
Disse medlemmer viser til etatens utkvittering av verbalvedtak fra budsjettet for 2002 der de blant annet skriver at10 millioner til pedagogiske tiltak er benyttet til kompetanseutvikling innenfor IKT og annet utviklingsarbeid innenfor aktivitetsmålene. Disse medlemmer finner ikke denne utkvitteringen av verbalvedtaket tilfredsstillende. Verbalvedtaket er klart på at midlene skulle fordeles til pedagogiske forsøksprosjekter etter søknad fra den enkelte skole.
Komiteen viser til at det gjennomføres en rekke prosjekter med gode resultater i etaten og på skolene. Blant disse er forsøket med sosionomer på Holmlia og Bjøråsen skole og samarbeidet med NHO om entreprenørskap i skolen. Det er viktig at man finner måter å følge opp gode prosjekter på når prosjektperioden utløper slik at gode resultater og erfaringer ikke går tapt, og slik at skolene kan nyte godt av det som fungerer på mer permanent basis.
Komiteen viser til etatens satsing på opprustning av skolebibliotekene. Det gjenstår ennå noen bibliotek før alle er løftet opp til en god standard. Disse medlemmer understreker den viktige rollen skolebibliotekene spiller i elevenes leseopplæring, og at det derfor er svært viktig at dette prosjektet fullføres slik at alle skoler har tilfredsstillende skolebibliotek.
203 Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, F, Shahbaz Tariq (Uavh.), Jorun Bekkby (Uavh.) og Sissel Dagslet (Uavh.) er fornøyd med at PPT har intensivert arbeidet med veiledning og kompetanseheving til lærerne på den enkelte skole.
Disse medlemmer registrerer at antall saker i aldersgruppen 0-5 år har økt, og er tilfreds med at PPT bevisst har satset på denne gruppen for å fange opp barn med vansker så tidlig som mulig.
Komiteen registrerer en økning i sykefraværet fra 6,8 til 8,5%.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh), er kritiske til at det har vært mange vakante stillinger i Pp-tjenesten i 2002. Det er ikke tilfredsstillende at det står mange stillinger ledig samtidig som skolene har stort behov for å få mer hjelp til elever med spesielle behov. Byrådet sier at driftsregnskapet til Pp-tjenesten viser et merforbruk på 1,2 mill, men at dette i hovedsak skyldes at tilskuddet fra staten ble redusert p.g.a. for mange vakante stillinger.
Komiteen vil be byråden følge situasjonen i Pp-tjenesten nøye og bidra til at stillinger blir besatt og at det blir utviklet et attraktivt arbeidsmiljø slik at flere vil jobbe i Pp-tjenesten og at flere vil bli i stillingene over lengre tid.
210 Grunnskolen
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh), har merket seg at nesten 80 av grunnskolene i Oslo har et merforbruk på sine driftsbudsjetter. Noen har et merforbruk på over 1 mill. Totalt viser postgruppen 000-099 et merforbruk på 48,382 mill. Selv om dette merforbruket kan settes opp mot merinntekter som skyldes refundert sykelønn m.m. så tyder det totale merforbruket på at mange skoler har slitt med stramme budsjetter i 2002. Skoler som må trekke med seg merforbruk inn i 2003 vil oppleve en ekstra stram driftssituasjon i inneværende år. Disse medlemmer vil vise til merknader ovenfor der vi ber om at Kommunerevisjonen foretar en gjennomgang av grunnskolenes driftsbudsjetter for å se utviklingen over de siste 5 år.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, F, KrF, RV, Shahbaz Tariq (Uavh) og Sissel Dagslet (Uavh.) viser til at det i årsberetningen framkommer at det er igangsatt en 3-årig prøveordning der deler av den kommunale styrkingsressursen på barnetrinnet (de 16 ekstratimene) benyttes til pedagogiske styrkingstiltak. Ressursen benyttes i alt vesentlig til å styrke lese- og skriveopplæringen og matematikkfaget. Disse medlemmer finner det svært positivt at foreløpige rapporter om denne prøveordningen har dokumentert at denne bruken av timene setter lærerne bedre i stand til å hjelpe elevene og at lærerne kan registrere læringsproblemer tidligere enn før. Skolene opplyser allerede nå at ordningen har bidratt til en bedre leseundervisning hos elevene.
Disse medlemmer mener at de foreløpige resultatene av den 3-årige prøveordningen kan tyde på at det å bruke timene mer til pedagogiske styrkingstiltak er svært positivt for elevenes læringsutbytte. Komiteen vil be om at byråden ser på om den 3-årige prøveordningen kan utvides slik at flere skoler fritt kan få bestemme hvordan timene skal brukes.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV, Shahbaz Tariq (Uavh) og Jorun Bekkby (Uavh.) vil minne om at de lenge har ønsket at skolene selv skal kunne bestemme bruken av de 16 timene.
Disse medlemmer er kritiske til at Osloprøven stadig utvides til å gjelde flere fag. Disse medlemmer frykter at en utstrakt bruk av slike standardiserte prøver vil påvirke undervisningen slik at arbeidsmetodene blir mer og mer gammeldagse i stedet for at undervisningen utvikler seg til et bedre samspill mellom teoretiske og praktiske arbeidsmetoder. Disse medlemmer er ikke enige i at karakterer og faglige prestasjoner fra skolene skal offentliggjøres i lister der skolene rangeres i rekkefølge slik det har vært gjort flere ganger i 2002. Resultater av evaluering av undervisningen bør først og fremst brukes internt innenfor den enkelte skole for å finne fram til skolens forbedringspotensiale.
Komiteen merker seg at skolenes bruk av IKT er økt i 2002 og at det både er etablert ny infrastruktur, anskaffet IKT-utstyr og standardisert driftsløsning på 28 nye skoler. Disse medlemmer ser fram til den evalueringsrapporten om IKT i skolen som vil foreligge i 2003.
Komiteen vil be byrådet stimulere flere skoler til å ta i bruk LINUX. Byråden bør bruke erfaringene fra blant annet Bjerke Videregående skole og Holmlia ungdomsskole som inspirasjon for å få flere til å bruke LINUX som datasystem.
Komiteen vil trekke fram at det har vært en større økning av elever blant minoritetsspråklige enn plantallet forutsa. Antall minoritetsspråklige elever har fra 2001 økt med 514 (4,5%) på barnetrinnet og 210 (5,6%) på ungdomstrinnet. Undervisningen av minoritetsspråklige elever representerer store faglige utfordringer i Osloskolen.
Komiteen er positiv til at det nå er innført et helhetlig system for vurdering av kvaliteten i skolen, og dette skal være implementert ved alle skoler i løpet av 2004.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og Sissel Dagslet (Uavh.) viser til at det som en del av dette, offentliggjorde Skoleetaten høsten 2002 resultatene av den mest omfattende undersøkelsen av Oslo-elevene leseferdigheter noensinne. Den plasserte Oslos elever over landsgjennomsnittet, men viste også at det gjenstår mye når det gjelder de minoritetsspråklige elevene. Disse medlemmer ber Byrådet ta tak i dette med omfattende og målrettede tiltak.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh), vil be byrådet legge fram et notat for komiteen som trekker opp hvilke strategier byrådet skal følge for å sikre bedre faglige resultater- for eksempel når det gjelder lesing- for denne elevgruppen i åra framover.
Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh), vil påpeke at morsmålsundervisningen bør som et minstekrav være i samsvar med forskriften til opplæringsloven, noe som ikke er tilfelle i dag.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, F, KrF, RV, Shahbaz Tariq (Uavh) og Sissel Dagslet (Uavh.) har merket seg at 41 skoler er innenfor nettverket for skolemegling. Dette gjelder både grunnskoler og videregående skoler.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, KrF, RV, Shahbaz Tariq (Uavh), Jorun Bekkby (Uavh.) og Sissel Dagslet (Uavh.) mener det er viktig å utvide ordningen med skolemegling til flere skoler og ber byrådet arbeide for å få dette til i samarbeid med konfliktrådene i Oslo.
Komiteen er bekymret for det økte sykefraværet i grunnskolen. Sykefraværet er på 7,6% og det har økt med 11,76% siden 2001. Komiteen ber byrådet følge utviklingen når det gjelder sykefravær og diskutere med arbeidstakerorganisasjonene hva som må gjøres for å redusere sykefraværet. Komiteen mener det er viktig at Skoleetaten legger vekt på en god personalpolitikk som både kan redusere sykefraværet og få flere lærere til å orke å være lenger i jobb. Lav reell pensjonsalder og høyt sykefravær kan tyde på at det er et sterkt press i skoleansattes arbeidsmiljø.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV, Shahbaz Tariq (Uavh) og Jorun Bekkby (Uavh.) er fortsatt ikke fornøyd med byrådets oppfølging når det gjelder å videreformidle erfaringene fra bydel Grefsen-Kjelsås når det gjelder å bruke skolen som et kulturelt flerbrukssenter. Disse medlemmer mener at denne bydelens erfaringer er så positive når det gjelder å få til et samarbeid mellom skole og bydel at det er viktig å gjøre mer for å få spredd de gode erfaringene. Disse medlemmer vil derfor be byrådet om å sørge for at skolene for eksempel kan få tilbud om informasjon om flerbruksprosjektet i forbindelse med planleggingsdager og lignende.
230 Videregående skoler
Komiteen registrer at driftsregnskapet viser et merforbruk på kr. 7,3 mill. Komiteen registrerer videre at dette i all hovedsak skyldes økte energiutgifter og kjøp av gjesteelevsplasser.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, F, KrF, RV, Jorun Bekkby (Uavh.) og Sissel Dagslet (Uavh.) er tilfreds med at frafallet av elever i videregående opplæring også for 2002 er lavere enn tidligere, komiteen håper denne utviklingen vil fortsette. Komiteen registrerer at skolenes innsats mot mobbing, vold og rasisme er kartlagt i 2002.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, F, KrF, Jorun Bekkby (Uavh.) og Sissel Dagslet (Uavh.) er glade for det arbeidet som gjøres for å redusere mobbing, vold og rasisme.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrFog Sissel Dagslet (Uavh.) viser til at byrådet i saken "Motivasjon og mestring i den videregående skolen" har gått dypt inn i problematikken rundt frafall i den videregående skolen og lagt fram forslag til en rekke tiltak som skal motvirke frafall.
233 Lærlingetaten
Komiteen merker seg at tariffoppgjøret 2002 ga store tillegg i lærlingenes lønn og at nettovirkningen har vært økende nettokostnader pr lærlingekontrakt samtidig som tilskuddet pr lærling har blitt redusert. Komiteen merker seg og at Byrådet i Byrådsvedtak 313/02 kompenserte for de økte lønnsutgiftene for lærlingene. Imidlertid går det også fram av årsberetningen at grunnen til at antallet nye inngåtte lærlingekontrakter på 115 er noe lavere en plantallet på 130 skyldes mangel på søkere og ikke de økte nettokostnadene. Komiteen ser at etaten legger opp til en mer helhetlig plan for rekruttering særlig innen videregående opplæring.
Komiteen synes det er positivt at etaten har vært en pådriver i arbeidet for at fagarbeidere innen omsorgsarbeiderfaget at og barne- og ungdomsarbeiderfaget får lønnsmessig uttelling for å ha fagbrev i relevante stillinger i og med at det i mer mannsdominerte yrker er vanlig at fagbrev utløser fagarbeiderlønn. Komiteen synes det er gledelig at så mye som 80% av lærlingene oppgir å ha fått relevant jobb etter endt utdanning.
Komiteen ser også positivt på at etaten gjennom sitt informasjonsmateriell forsøker å motvirke tradisjonelle og kjønnspesifikke yrkesvalg, og at etaten også har et bevisst forhold til å rette noe av materiellet minoritetsspråklige grupper. Komiteen merker seg imidlertid at det også i år er slik at flest kvinner søker seg til kvinnedominerte fag og menn til mannsdominerte fag, og at denne tendensen har økt noe fra i 2001. Komiteen merker seg at den største delen av lærlingekontraktene har blitt oppretta innenfor barne og ungdomsarbeiderfaget.
Komiteen merker seg at etaten har utarbeidet to serviceerklæringer, en i forhold til lærlinger og en rettet inn mot læresteder og at disse er satt i verk. .
Komiteen ser med interesse på at Lærlingetaten har inngått et samarbeid med Høyskolen i Oslo gjennom SOU for å gjennomføre brukerundersøkelser for lærlinger og læresteder, og at det har blitt gjennomført en brukerundersøkelse for at lærlingene kunne gi tilbakemelding på servicerlæringen.
260 Spesialundervisning i egne grunnskoler
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh) understreker at målsetningen med en tilpasset opplæring er at så mange elever som mulig skal kunne delta i ordinære klasser og få en opplæring i tråd med deres evner og muligheter der. Det er svært viktig at ressursmangel ikke setter grenser for integreringen av elever med behov for spesiell oppfølging. For noen elever er imidlertid spesialskolene gode tilbud, og disse medlemmer savner en oversikt i årets beretning over om tilbudet i spesialskolene er dekkende for behovet.
Komiteen har merket seg at det totale antallet barn i spesialskolene har økt med 15. Komiteen merker seg også at byrådet i budsjettet for 2003 påpeker at det har vært en stor økning i antallet barn som har behov for spesialundervisning. Komiteen er derfor fornøyd med at etaten har gjennomført en omfattende gjennomgang av ressurstildelingen til spesialklassene og spesialskolene, og forventer at denne undersøkelsen følges opp i 2003 for å sikre at alle elever får en best mulig oppfølging ut fra deres behov, og slik at ressursene til spesialundervisning utnyttes på best mulig måte.
Komiteen merker seg at det er et langt høyere sykefravær i spesialskolene enn det gjennomsnittlige sykefraværet i Skoleetaten, uten at årsberetningen sier noe om dette fraværet er jobbrelatert eller skyldes andre ting.
261 Spesialundervisning i egne videregående skoler
Komiteen merker seg at man også i år påpeker at det er en tendens til stadig flere elever i aldersgruppen 16-19 år ved spesialskolene innenfor videregående opplæring. Komiteen etterlyser en analyse av årsaken til denne utviklingen, og hvordan dette følges opp i forhold til andre instanser som jobber overfor ungdom.
282 Skolefritidsordningen
Komiteen merker seg at man snart ser ut til snart å være i mål med gjennomgangen av budsjettene og regnskapene til den enkelte skolefritidsordning slik at de foreldre som har betalt for mye i foreldrebetaling kan få tilbakebetalt pengene. Komiteen bemerker at dette arbeidet har tatt lang tid, og forutsetter at en overføring av ansvaret for skolefritidsordningen til bydelene ikke vil medføre nye problemer av denne typen.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh) forventer at byrådets konklusjoner i saken vil foreligge innen svært kort tid og at tilbakebetaling til foreldre som har betalt for mye vil iverksettes snarest mulig etter at konklusjonene er klare.
290 Oslo musikk- og kulturskole
Komiteen konstaterer at skolens driftsregnskap viser et mindreforbruk på 0,4 mill, mens det var antydet at skolen ville ende opp med et merforbruk for 2002.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV, Shahbaz Tariq (Uavh) og Jorun Bekkby (Uavh.) konstaterer at det fortsatt står ca. 2000 barn i kø til Oslo musikk- og kulturskole. Plantallet for 2002 var satt til 6077 elever, men resultatet ble bare 4809 elever. Dette er færre elever enn både i 2000 og 2001. Disse medlemmer synes det er bekymringsfullt at færre barn og unge fikk plass i skolen i 2002 enn i de 2 foregående år. Byrådet bes legge fram en redegjørelse for kultur- og utdanningskomiteen som går nærmere inn på hvorfor skolen fikk så mange færre elever i fjor og for å hjelpe musikk- og kulturskolen ut av den vanskelige økonomiske situasjonen de var i før jul.
294 Voksenopplæring
Komiteen er positive til arbeidet som gjøres i forbindelse med voksenopplæring. Komiteen registrerer at Oslo VO er kommet godt i gang.
362 Byomfattende oppgaver for ungdom
Komiteen ønsker å understreke at de synes det er positivt at leksehjelpstilbudet, i regi av Oslo Røde Kors' Internasjonale senter, videreføres.
Komiteen registrerer at Lindeberg 4H har et merforbruk på kr. 5,1 mill.
Komiteens mindretall, medlemmene fra SV, RV og Shahbaz Tariq (Uavh) mener 4-H gården er et viktig tiltak som må få tilstrekkelige midler til å, som et minimum, opprettholde tilbudet til barn og unge på dagens nivå.
053 Undervisningsbygg Oslo KF
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og Sissel Dagslet (Uavh.) er fornøyd med at Undervisningsbygg Oslo KF nå er på plass. Det nyopprettede foretaket er osloskolens profesjonelle eiendomsforvalter, og er utføreren av bystyrets vedlikeholds- og rehabiliteringspolitikk. Oslos skoler rehabiliteres nå i høyt tempo. Dette foretaket, samt overgangen til et system hvor vedlikeholdsmidler ikke kan brukes til drift, gjør at osloskolen er i ferd med å ta igjen vedlikeholdsetterslepet.
Komiteen viser til at investeringsregnskapet har bokførte utgifter for 1.043,4 mill. Komiteen er fornøyd med at byrådet har klart å bruke opp det som lå i justert budsjett til investeringer i skolen. Investeringsregnskapet viser at det er brukt 65,6 mill. mer enn budsjettert. Byrådet viser til at merforbruket er hentet inn ved en ekstra mottatt refusjon fra staten for reform-97 på 35 mill. og at resten er hentet inn ved avsatte midler i vedtatt budsjett for 2003. Komiteen vil be byråden komme tilbake til komiteen med en nærmere redegjørelse for hvor de 30,6 mill. er tatt fra i 2003-budsjettet.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, RV, Shahbaz Tariq (Uavh) og Jorun Bekkby (Uavh.) er uenige med byrådet når de nå legger opp til å selge Persbråten og Høybråten skoler for så å leie dem tilbake fra private eiere.
544 Tilskudd til idrettsformål
Komiteen har merket seg at rammetilskuddet til Oslo Idrettskrets i fjor var på kr 25.3 millioner. Komiteen vil berømme det positive arbeidet Oslo Idrettskrets og alle frivillige lag og organisasjoner i Oslo gjør for å gi barn og unge en sunn oppvekst.
123 Byarkivet
Komiteen har merket seg at det har vært en vesentlig økning i byarkivets aktivitet, og at arkivets nettsider har stigende besøkstreff. Dette tyder på at publikum verdsetter arkivets
tilbud og ser byarkivet som en viktig serviceinstitusjon.
Helse- og sosialkomiteen har behandlet saken i møte 13/05/2003 sak 33
Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:
Tom Christian Pape (A), Margaret Eckbo (F), Ellen Wenche Ronæss (H), Aamir Javed Sheikh (H), Else Marie Brodshaug (H), Egil Dahl (H), Pål Martin Sand (A), Tone Elisabeth Larssen (F), Marianne Borgen (SV), Akhtar Chaudhry (SV), Benedikte Tollefsen-Minos (KrF), Leon Bodd (V).
Komiteen ble satt med 12 representanter. A manglet 1 representant.
Dokument innkommet:
- Brev av 27.03.2003 fra Kommunerevisjonen vedr. Kommunerevisjonens årsrapport for 2002 for helse- og sosialkomiteens virkeområde (200300692).
Heldagsmøte 29.04.2003:
Følgende etater, bydeler og byråder var innkalt og møtte for å svare på spørsmål fra komiteen:
- Kommunerevisjonen
- Helse- og sosialombudet
- Legevakta
- Barne- og familieetaten
- Rusmiddeletaten
- Boligvirkemiddeletaten
- Bydel Stovner
- Bydel Furuset
- Bydel Søndre Nordstrand
- Bydel Uranienborg-Majorstuen
- Byråd for velferd og sosiale tjenester
- Byråd for næring og byutvikling
MERKNADER:
Generelt
Komiteen har merket kommunerevisjonens omtale av utviklingen i misligheter i Oslo kommune. Revisjonens årsrapport omtaler kun et fåtall og bekrefter med det at det har funnet sted en meget gledelig og positiv utvikling i tjenesteapparatet. Komiteen er svært glad for dette og vil berømme så vel tjenesteapparat som byråd for at man tar slike forhold alvorlig, følger dem opp, og at dette over tid kommer til syne som en vedvarende nedgang i antall tilfeller.
Komiteen er bekymret for det høyre sykefraværet, med unntak av noen få virksomheter. Komiteen mener at det er en prioritert oppgave å iverksette tiltak for få dette ned, og understreker også det særskilte lederansvaret det er å arbeide for et lavere sykefravær på de enkelte tjenestestedene.
Komiteen minner om den veldokumenterte sammenhengen, som i følge forskning, ofte eksisterer mellom sykefravær og arbeidsmiljøet. Komiteen ber byrådet om å følge opp virksomhetene slik at de kontinuerlig arbeider med arbeidsmiljøspørsmål.
ELDRE OG BYDELENE - BYOMFATTENDE TILTAK
Helsevernetaten (kap. 1.310)
Komiteen vil rette fokuset på etatens satsing på helse- og miljøovervåking, smittevern, næringsmiddeltilsyn og annet byomfattende, forebyggende arbeid. I tider hvor det ofte blir oppdaget nye sykdommer som sprer sin smitte svært raskt (ref. SARS) må arbeidet med smittevern prioriteres høyt. Befolkningen reiser mer og utsetter seg for andre virus og bakterier enn hva den utsettes for her hjemme.
Komiteen vil bemerke etatens varslingsmodell for luftforurensning og den positive virkning det har for dem som er mest utsatt. Det skal også bemerkes at etaten har hatt en økt satsing på kontroller av restauranter og forretninger. Disse kontrollene resulterte i 119 stengte virksomheter.
Komiteen ser frem til å få seg forelagt prosjektene som Utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten og Næringstilsynet arbeider med. Disse prosjektarbeidene hadde et mindreforbruk i 2002 på 7,2 mill. kroner øremerkede statlige midler.
Komiteen er opptatt av å forsterke innsatsen knyttet til feil- og underernæring hos eldre, og ser det som positivt at det er gitt faglig støtte til bydelene i denne sammenheng.
Komiteen mener det er viktig at bydelene prioriterer ressurser slik at arbeidet kan følges opp på en tilfredsstillende måte. Komiteen er positiv til at innsatsen mot feil- og underernæring også skal rettes inn mot forebyggende arbeid.
Flyktning- og innvandreretaten (kap. 1.353)
Tolketjenesten
Komiteen mener at tolketjenesten i Oslo kommune er et svært viktig tilbud for Oslos borgere som trenger bistand, og det utgjør således er en viktig del av tjenesteapparatet. Det er derfor svært positivt at tolketjenesten har satt i gang arbeid for å bygge opp sin kompetanse. Komiteen ber byrådet vise særskilt oppmerksomhet til denne seksjonen slik at den styrkes videre.
OXLO - Oslo Extra Large
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, er bekymret for utviklingen av OXLO-kampanjen. Disse medlemmer beklager at flertallet i bystyre ikke vil bevilge midler øremerket til dette prosjektet. Ut fra tilbakemeldinger disse medlemmer får, både fra osloborgere og tjenesteapparatet, er det en stor utfordring å implementere kampanjen i Oslo kommunes etater. Denne kampanjen er et svært viktig prosjekt hvor et samlet bystyre står bak. Det er derfor svært viktig at byrådet følger opp kampanjen og sørger for at det stilles nødvendige midler til rådighet.
Komiteen er opptatt av at byrådet viderefører sitt positive arbeid knyttet til målrettet innsats mot rasisme og fordommer gjennom kampanjen OXLO - Oslo Extra Large. Komiteen vil peke på at OXLO er en langsiktig holdningsskapende kampanje der målsettingen er å bidra til at Oslo blir en enda rausere og romsligere by, fri for rasisme og med plass til mangold. Kampanjen er en del av kommunens tiltaksplan mot nazisme, rasisme og intoleranse, og retter et spesielt fokus på barn og unge.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, KrF og V, er opptatt av å fremheve alle de gode prosjektene som er igangsatt i forbindelse med OXLO-kampanjen. Herunder blant annet filmen "Grønlandsmafiaen, ingen vei ut", som hadde premiere i desember 2002 og som tar opp rasisme og gjengproblematikk. Det var OXLO-ambassadørene Young Immigrant TV som stod for denne filmproduksjonen. Disse medlemmer vil også trekke frem kultur- og idrettsutveksling, herunder utvekslingsprogrammet mellom OXLO-ambassadørene fotballaget Holmlia gutter 16 og det nigerianske fotballaget Bayelsa United 16 som ble kjent under Norway Cup i 2002. Fotballagene har et felles antirasistisk engasjement, og samarbeider som et ledd i påvirkningsarbeidet mot rasisme og mobbing. Disse medlemmer har også store forventninger til skuespilleren Robert Stoltenberg, som i november ble utnevnt til OXLO-kampanjens høye beskytter og støttespiller.
Disse medlemmer vil også trekke frem den positive internasjonale oppmerksomhet som ble OXLO-kampanjen til del som følge av at den tidligere demokratiske presidenten Jimmy Carter fikk Nobels fredspris i 2002. Carter ga i den anledning uttrykk for sin støtte til OXLO-kampanjen ved blant annet å ikle seg kampanjens logo og merke under Nobelkonserten.
Mindreårige asylsøkere
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, KrF og V, er kjent med at mange mindreårige asylsøkere sliter med å få et fast ankerfeste i Norge. Dette gjelder også de som har fått innvilget opphold i landet. Etaten gjør en god jobb for å bosette disse ungdommene i Oslo, men det er likevel stort behov for videreføring og styrking av dette arbeidet. Disse medlemmer er også opptatt av at denne gruppen ungdommene får tilbud om profesjonell hjelp til å bearbeide eventuelle traumatiske erfaringer så tidlig som mulig. Det er også viktig at disse barna ytes hjelp til å bygge opp et nettverk og gode fritidstilbud som en del av en helhetlig og forebyggende innsats.
Annen gangs bosettinger
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, skulle ønske at registreringen av annen gangs bosettinger var mer oppdatert enn hva som er tilfelle. I byrådets beretning opereres det med 73 annen gangs bosettinger mens det reelle tallet trolig ligger vesentlig høyere. Disse medlemmer ser det som vanskelig for kommunen å sette inn de rette integreringstiltak når man ikke vet hvor mange som har kommet i løpet av det siste året.
Rusmiddeletaten (kap. 1.355/0.355)
Komiteen ser positivt på etablering av samarbeidsprosjekter mellom hjelpeapparatene og politiet styrkes slik at den felles innsatsen blir til det beste for den enkelte rusmiddelmisbruker.
Komiteen er bekymret over at det fortsatt er et økende antall unge som prøver ut nye rusmidler. Eksperimentering med ulike rusmidler har resultert i en økning av antall psykiatriske lidelser. Det er derfor svært viktig med aktive hjelpetilbud etter individuelle planer for den enkelte misbruker.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, viser til at rusmiddelmisbrukere i dag er en uensartet gruppe som kommer fra alle sosiale lag i samfunnet, og eksperimenterer med alle typer rusmidler uten å ha særlig stor kunnskap om hva som ligger i kjølevannet av de ulike stoffene. Det er derfor positivt at det i 2003 blir igangsatt "tiltaksplan for Oslo sentrum" hvor hovedhensikten er en samordning av innsatsen mot rusmiljøet i Oslo Sentrum på tvers av faginstanser, og med hovedvekt på informasjonsflyt og tettere samarbeid mellom politiet og Oslo kommune, hvor kommunens tiltak koordineres opp mot politiets tiltak.
Komiteen er glad for at permanent kompetanseutvikling i primærhelsetjenesten, samt opprettelsen av støttekontaktnett for den enkelte misbruker er to av flere nye tiltak inn mot rusmiddelmisbrukere. Informasjon om rusproblematikken og nærkontakt med de som er rusmiddelmisbrukere er en forutsetning for å se hva som må gjøres.
Komiteen er fornøyd med at tiltakene er mer rettet mot den enkelte misbrukers behov. Komiteen vil også understreke viktigheten av allsidighet i behandlingsopplegget for rusmiddelmisbrukerne. Å ha et allsidig lavterskel- og behandlingstilbud, både i privat og offentlig regi, både medikamentfri og tilbud med medikamentell behandling er en forutsetning for å kunne hjelpe flest mulig.
Komiteen registrerer at ventelisten til medikament assistert rehabilitering er redusert, samtidig som det er et relativt stort mindreforbruk på utgifter til medikamentene. Komiteen håper at både ventetid og antall ventende synker ytterligere.
Folkehelsearbeid (kap. 1.372)
Komiteen er bekymret over det høye antallet utenlandske prostituerte som i den senere tiden har kommet til Oslo. Dette medfører bl.a. at Pro-Senteret i 2002 hadde en økning av brukere på 100%. En annen årsak til denne økningen kan være at senteret har forsterket sin oppsøkende tjeneste.
Komiteen syntes at det er positivt at Tiltak mot vold, seksualisert vold og prostitusjon er overført til dette kapitlet.
Byomfattende tjenester for eldre og funksjonshemmede (kap. 1.381)
Komiteen registrerer at det har tatt lengre tid å få igangsatt de vedtatte prosjekt for ombygging av sykehjem, og å få igangsatt innkjøp av omsorgsboliger, og at mindreforbruket i 2002 var på 100,4 mill. kroner. Komiteen håper at vedtatte prosjekt kan følges nøye slik at det ikke blir ytterligere forsinkelser.
Ensengsrom
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, vil også peke på at antallet ensengsrom er blitt økt med 450 i løpet av 2002. Andelen ensengsrom er dermed økt fra 77,4% i 2001 til 78,8% i 2002.
Spesielt til rettelagte boliger
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, noterer seg at byrådet har prioritert kjøp og utbygging av omsorgsboliger. I 2002 ble antallet omsorgsboliger økt med 60 boliger for såvel aldersdemente som mennesker med psykiske lidelser. 35 omsorgsboliger er kjøpt fra private. Disse medlemmer har også merket seg at noen planlagte prosjekter er blitt utsatt som følge av prisutviklingen i byggemarkedet, ettersom enkelte husleier ville blitt uforholdsmessig høye
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, mener at det er svært viktig at måltallene nås når det gjelder bygging av boliger for mennesker med psykiske lidelser. Årsberetningen viser at måltallet på 340 boliger ikke er nådd, noe som er bekymringsfullt. Et tilpasset boligtilbud utgjør en svært viktig del av et helhetlig tilbud til mennesker med psykiske lidelser.
Komiteen mener det er uheldig at bygging av de 159 planlagte omsorgsboliger ikke er gjennomført. Videre oppfatter komiteen at det statlige tilskuddet for mennesker med psykiske lidelser ikke dekker de reelle utgiftene bydelene har. Det finnes ingen kommunal kompensasjon for svært ressurskrevende klienter slik som det gjør for ressurskrevende fysiske funksjonshemmede, noe som etter komiteens mening er uheldig.
Komiteen er opptatt av at midlertidige boløsninger må være nettopp midlertidige, og ikke en løsning på ubestemt tid.
Rekruttering av personell
Komiteen vil også peke på at mange helse- og omsorgsarbeidere har fått tilbud om hjelpepleierutdanning samt videreutdanning for hjelpepleiere i rehabilitering/habilitering. Flere bydeler tilbyr både hjelpepleierutdanning og sykepleierutdanning, ofte i samarbeid med videregående skole. Komiteen viser til at 50 kandidater startet sin hjelpepleierutdanning høsten 2002 som en del av byomfattende personaltiltak, og at ytterligere 25 kandidater er i ferd med å avslutte sin hjelpepleierutdanning som autoriserte hjelpepleiere våren 2003.
Komiteen registrerer at byrådet som ledd i målsettingen om å sikre at tjenestetilbudet får en mer stabil bemanning med riktig kompetanse har videreført en rekke tiltak for å beholde og rekruttere helse- og omsorgspersonell. Komiteen vil i denne sammenheng blant annet peke på tiltak som rekvalifisering av fremmedspråklige med helsefaglig bakgrunn samt norskopplæring og faglig grunnopplæring for fremmedspråklig helse- og omsorgspersonell. Rekvalifisering av utenlandsutdannet helse- og omsorgsarbeidere skjer via Rosenhoff voksenopplæringssenter og de aktuelle fagskolene.
Komiteen vil peke på at det høsten 2002 ble undertegnet en samarbeidsavtale mellom Vilnius og Oslo som innebærer at 15-20 sykepleiere fra Vilnius skal komme til Oslo og jobbe her i 2 år. Komiteen registrerer også at det er rekruttert en god del sykepleiere og hjelpepleiere fra Polen og Finland.
Boligvirkemiddeletaten (kap. 1.412/0.147)
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, er fornøyd med at etaten har inngått kvalitetsavtaler med nesten alle private døgnovernattingsplasser og mener at det må være et mål at alle private døgnovernattingsplasser som kommunen benytter må ha kvalitetsavtaler i løpet av 2003.
Komiteens mindretall, medlemmene fra H, KrF og V, er positive til at etaten har utarbeidet serviceerklæringer for lånekunder og mottak av søkere til Ungbo. Disse medlemmer er fornøyd med at det har vært gjennomført en brukerundersøkelse blant Ungbos bogruppe, og at denne blir brukt til utvikling av tjenesten.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, ser med bekymring at plantall på viktige områder innen etaten viser en negativ utvikling. Husstander som er gitt støtte til finansiering var omtrent halvparten av de fastsatte mål. Årsberetningen viser ikke klart hva som er årsaken til at plantallene ikke ble nådd.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, ser positivt på at etaten jevnt øker resultatene innen støtte til finansiering av egne boliger. Disse medlemmer er glade for at det i 2002 har vært mer enn en fordobling i ferdigstillelse av boliger til mennesker med funksjonshemming. Innen enkelte områder, spesielt med hensyn til støtte til utbedring av egen bolig, viser tallene tilbakegang. Disse medlemmer vil likevel påpeke at beløpet til hver enkelt bidragsyter har økt noe. Disse medlemmer formoder dette skyldes at antall søknader til finansiering av utbedring av bolig har gått ned.
ELDRE OG BYDELENE - BYDELENE
Generelt
Komiteen har merket seg at Kommunerevisjonen etter forespørsel fra Byrådsavdeling for eldre og bydelen har gjennomført en særkilt vurdering av samtlige bydelers ballansekontoer. Komiteen vil uttrykke tilfredshet med at gjennomgangen viser at de fleste bydeler har god oversikt over sine fordringer.
Komiteen har merket seg at Kommunerevisjonen i kjølvannet av diskusjonen om økonomistyring og rapporteringsrutiner i bydelene har gjennomført en kartlegging av disse forhold i utvalgte bydeler. Undersøkelsen viste at det var etablert noenlunde ensartede rutiner i bydelene, og at oppfølgingen av bydeler med merforbruk fra byrådsavdelingene er tilfredsstillende. Komiteen er tilfreds med disse funn, og vil be byrådet om å følge opp de anbefalinger revisjonen gir for ytterligere forbedringer.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, er bekymret for de mange signaler og meldinger fra bydeler som opplever svært vanskelig bydelsøkonomi, der det fortelles at det er de "ikke lovpålagte oppgavene" som blir salderingsposten. Det betyr at gode forebyggende tiltak for barn og unge blir redusert. Disse medlemmer ber byrådet om å se nærmere på omfanget av denne type nedprioriteringer, og hvilke konsekvenser dette får for det volds- og kriminalitsforebyggende arbeidet i byen.
Økonomiske rammer
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, merker seg at flere av bydelene som tidligere hadde store underskudd, nå har snudd den negative trenden. Derimot har enkelte bydeler som tidligere har hatt budsjettene i balanse, fått problemer i 2002. Årsakene er sammensatte, og disse medlemmer mener en nøye oppfølging av utviklingen over tid i den enkelte bydel er av stor betydning for økonomistyringen.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, er bekymret over utviklingen i bydelenes tjenesteproduksjon. Gjennom flere år har rammen som bydelen blir tildelt vært for snau, noe som går utover både lovpålagt og ikke lovpålagt tjenesteproduksjon.
Disse medlemmer vil minne om at det ved de siste års budsjettbehandling har vært uenighet om hvilke økonomiske rammer bydelene må ha for å kunne løse de oppgavene bystyret har pålagt dem til beste for byens borgere. A og SV har ment at vedtatte rammer ikke har vært tilstrekkelig for bydelens tjenesteproduksjon, og har foreslått rammer som har ligget mellom 100 og 150 mill. kroner over vedtatte rammer. Disse medlemmer konstaterer at dette for mange bydeler har betydd en trengt og usikker arbeidssituasjon, og at flere bydeler har måttet skjære ned på ikke lovpålagte oppgaver innen barne- og ungdomssektoren, rus og psykiatri og tilbudet til de eldre.
Disse medlemmer er sterkt bekymret over de konsekvenser trange rammer har fått for de lovpålagte omsorgsoppgavene. Innen eldreomsorgen er dette som mest dramatisk. Man vet at gjennomsnittlig levetid for eldre i sykehjem har gått dramatisk ned og at terskelen for å få tildelt plass i enkelte bydeler er blitt tilsvarende høy. Dette på tross av den utbyggingen av eldreomsorgen som har funnet sted. Disse medlemmer er selvfølgelig kjent med at dette delvis er en konsekvens av en utbygging av hjemmebaserte tjenester, men kan ikke se at dagens situasjon er preget av en fornuftig tilpasning mellom hjemmebasert omsorg og behov for heldøgnspleie i institusjon. Dessverre må man konstatere at mange blir boende hjemme for lenge og at institusjonskapasiteten er for lav. Disse medlemmer vil framheve og beklage den vanskelige arbeidssituasjon dette gir bydelene og de ansatte i omsorgen¸ noe som ikke minst kommer til syne gjennom flere og flere vitnesbyrd fra de som arbeider i omsorgen.
Kvalitet
Komiteen konstaterer at byrådet har gjennomført brukerundersøkelser innen eldreomsorgen. Komiteen mener at slike undersøkelser er interessante og at de gir et viktig bidrag til å belyse ulke sider ved tilfredsheten blant mottakere av kommunale tjenester.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, viser til at bydelene har utarbeidet nær 200 serviceerklæringer som omfatter de fleste av bydelenes tjenesteområder, herunder også serviceerklæringer som er rettet mot utskrivningsklare i sykehjem. Disse medlemmer er godt fornøyd med at brukerne av kommunale tjenester i større grad enn tidligere blir hørt og spurt om egne erfaringer. Resultatene fra den første brukerundersøkelsen i hjemmetjenesten ble lagt frem for bystyret i 2002, og høsten 2002 ble arbeidet med en ny undersøkelse om brukernes erfaringer med hjemmetjenestene satt i gang. Det er også for annen gang blitt lagt frem resultater fra brukerundersøkelse i sykehjemmene, som viser at brukertilfredsheten og kvaliteten har økt. Disse medlemmer er opptatt av at resultatene av undersøkelsene blir benyttet aktivt av bydelene i arbeidet med å foreta en kontinuerlig forbedring av kvaliteten på tjenestene.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, har ved flere anledninger de siste årene advart mot at men ensidig baserer kommunens studier av tjenestekvalitet på slike målinger, og etterlyst mer direkte studier av kvaliteten for eksempel ved våre omsorgsinstitusjoner. Nylig viste kvalitetsrevisjonen av Oppsal sykehjem resultater som samsvarer dårlig med de som fremkom ved samme sykehjems skåre på brukerundersøkelsene. Dette burde være et tankevekker for flere partier i bystyret.
Komiteen ser frem til å få seg forelagt resultatene av de kvalitetsrevisjoner som bystyret nylig vedtok skal gjennomføres av alle kommunale og private sykehjem i Oslo.
Merforbruk
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, viser til at sum netto sosialhjelpsutgifter ble 13,1 mill. kroner eller 1,5% mer enn budsjettert. Det er imidlertid store bydelsvise forskjeller. Disse medlemmer har merket seg at bydeler med mindreforbruk på økonomisk sosialhjelp nevner forhold som aktiv bruk av kvalifisering, sysselsetting og opplæring, faglig styrket mottak av hjelpesøkende, reduksjon i bruk av døgnovernatting og prioritert og effektiv bruk av boligvirkemidler som suksessfaktorer for redusert bruk av sosialhjelp. Det rapporteres at disse faktorer preger det mindreforbruk som har vært i bydelene Grünerløkka-Sofienberg, Furuset, Romsås, Uranienborg-Majorstuen og Lambertseter i 2002. Disse medlemmer ber byrådet følge utviklingen nøye og at bydelene har sterk fokus på disse suksessfaktorene i sine sosialhjelpstiltak.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, ser med stor uro på de økte utgiftene og det store merforbruket i flere av bydelene. Disse medlemmer registrerer at så mange som 16 bydeler, mer enn halvparten av alle bydelene, har et merforbruk på sine budsjetter. De to bydelene med størst merforbruk har i tillegg vært underlagt spesiell oppfølging uten at den økonomiske situasjonen har endret seg. Disse medlemmer synes det er urovekkende at fordelingen av de økonomiske rammene til bydelene ikke ser ut til å være i samsvar med de faktiske utgiftene bydelen har til lovpålagte tjenester og reelle driftsutgifter.
Komiteen viser til at regnskapet viser et stort merforbruk for sykehjem, servicehjem og dagsenter. I tillegg merker komiteen seg at det er et merforbruk for hjemmesykepleien med bakgrunn i at antall brukere er 642 flere enn plantallet var for 2002. Det vises også til at merforbruket for trygde- og omsorgsboliger for funksjonshemmede gir høyere utgifter enn budsjettert bl.a. fordi det er flere ressurskrevende bruker i boligene.
Komiteen merker seg at flere bydeler har et stort merforbruk på økonomisk sosialhjelp. Fire bydeler rapporterer om økt antall klienter med behov for økonomisk sosialhjelp. Med en økende arbeidsledighet er det ikke grunn til å tro at denne trenden snur med det første.
Sykehjemsplasser
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, viser til at det er ferdigstilt 132 nye sykehjemsplasser i 2002. Av disse er imidlertid 75 plasser først innflyttingsklare første halvår 2003. Det er også et etterslep på ferdigstillelse av 22 sykehjemsplasser i 2002, hvorav 14 vil bli ferdigstilt tidlig i 2003.
Disse medlemmer tar til etterretning at 2002 har vært preget av mange ledige sykehjemsplasser og liten etterspørsel, både for innebys og utenbys sykehjem, og at Senter for formidling av sykehjemsplasser har redusert antall sykehjemssenger på utenbys institusjoner som følge av denne utviklingen. Det har også blitt solgt plasser til andre kommuner for å redusere inntektstapet.
Utskrivingsklare pasienter
Komiteen merker seg tilbakemeldingen fra bydelene om at antallet utskrivningsklare pasienter, både fra somatisk og psykiatrisk, defineres som utskrivningsklare før behandlingen reelt sett er ferdig. Pasientene meldes å være sykere og mer hjelpetrengende enn tidligere, og dette gir et stort press på korttidssykehjemsplasser, hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstjenesten.
Fritidstilbud for barn og unge
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, viser til at det er gledelig å se, til tross for den vanskelige økonomiske situasjonen mange bydeler befinner seg i, at bydelene klarer å opprettholde fritidstilbud for barn og unge. Disse medlemmer merker seg at alle bydelene har klart å bidra til ulike fritids- og kulturaktiviteter for ungdom.
Komiteen viser til at det er svært positivt at byrådet også mener at fritidsklubbene er det tilbudet som best kan samle ungdom med ulike etnisk bakgrunn. Fritidsklubber er et viktig tiltak i det forebyggende arbeidet mot rasisme, rusmisbruk, vold og kriminalitet, og komiteen vil derfor peke på viktigheten av at bydelene gis økonomisk mulighet til fortsatt å prioritere slike aktiviteter.
Organisering av bydelene
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, mener at en reduksjon til 15 bydeler kan øke bydelenes handlingsrom og bidra til å effektivisere kommunen, gjennom omstilling både i bydelene, i berørte etater og sentralt, slik at ressursene i større grad kanaliseres fra administrasjon til tjenesteyting.
Disse medlemmer mener vedtaket om overgang til færre bydeler vil gi et mer samordnet og helhetlig tjenestetilbud, mindre sårbare fagmiljøer og lettere rekruttering av fagpersonell. En utvikling mot økende konkurranseutsetting, der bydelene i større grad blir bestillere av tjenester, taler også for større bydeler. I denne sammenheng er det viktig at de nye bydelene i sin organisering også tar vare på sin egenart og sine sterke sider i utforming av tjenestetilbudene.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, KrF og V, konstaterer at Oslo ved årsskiftet vil ha 15 bydeler. Over 15 år er gått siden Oslos 25 bydeler overtok vesentlige oppgaver innen forvaltning og tjenesteproduksjon. En av hovedbegrunnelsene for bydelsreformen var å finne i; at den som har skoen på best kjenner hvor den trykker. Oppgaveløsningen skulle forankres lokalt, og en forventet i forlengelsen av det at man ville finne lokale tilpasninger som reflektert de tross alt store forskjeller som eksisterer på en rekke områder bydelene imellom. I et overordnet perspektiv er det derfor kanskje overraskende at bydelene har valgt svært like måter å organisere arbeidet på, og at det tross alt har funnet sted relativt moderate forsøk på å organisere oppgaveløsning i samarbeid på tvers av bydelsgrensene.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, vil fremheve modellen som er valgt for Bydel Hellerud, og har med interesse merket seg Kommunerevisjonens vurdering av denne i forvaltningsrapporten "Best sammen - Områdeforvaltning i Hellerud bydel". Bydel Hellerud er organisert i tre områder og bydelens tjenestetilbud er organisert og koordinert på tvers av faggrupper og tjenester innen hvert område. Modellen har vært vurdert av Agenda utvikling og utredning AS med tanke på produktivitet, effektivitet og kvalitet i pleie- og omsorgssektoren. I følge utrederen særpreger bydelen seg med høy produktivitet og god kvalitet på alle deltjenester, og bydelen framstår som best av de kommuner som inngikk i denne undersøkelsen.
Disse medlemmer finner Kommunerevisjonens tilslutning til disse konklusjoner interessante, og understreker viktigheten av at de gode resultater fra denne organisasjonsformen ikke går tapt ved overgangen til de 15 bydelene. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at også de nye bydelene stimuleres til å utvikle oppgaveløsninger som reflekterer deres egenart.
Funksjonsområde I - Sosialtjenesten og økonomisk sosialhjelp
Komiteen er bekymret over at sosialhjelpsutbetalingene har økt for første gang siden 1993. Komiteen er enig med byrådet i at forklaringen trolig er stigende arbeidsledighet, økt antall familiegjenforeninger og generelt stigende boligpriser, og vil i denne sammenheng minne om at disse forhold også vil prege inneværende år. I tillegg vil økte strømpriser slå tyngre ut i år enn i 2002. Komiteen ber byrådet følge utviklingen nøye og medvirke til at eventuelt stigende sosialhjelpsutbetalinger ikke får som konsekvens at bydelen for raskt justerer sine budsjetter ved å redusere den øvrige tjenesteyting.
Komiteen har merket seg at Helse- og sosialombudet i sin årsmelding peker på to forhold som komiteen tidligere har vært opptatt av, og hvor ombudets beskrivelse kan tyde på at sosialtjenesten ikke i tilstrekkelig grad har etterkommet bystyrets anbefalinger. Helse- og sosialkomiteen har ved flere anledninger understreket at regelverket for tildeling av sosialstønad ikke åpner for en sjablonmessig utmåling av stønad til barnerike familier. Komiteen understreker derfor igjen at det ikke er akseptabelt å sette en fast stønadsgrense ved tre barn, og at sosialtjenesten skal foreta en individuell vurdering av søknader der barneantallet overstiger dette antall.
Komiteen minner igjen om at man tidligere har påpekt at sosialtjenesten skal utarbeide rutiner for behandling av oppførselsklager. Komiteen er kjent med at serviceerklæringene omtaler at søker skal behandles på respektfullt vis, men vil mene at dette ikke helt dekker formålet med å utvikle egne prosedyrer for behandling av oppførselsklager. Komiteen ber derfor byrådet påse at det enkelte sosialkontor har slike prosedyrer, eller at slike prosedyrer innarbeides i kvalitetshåndboken for sosialtjenesten.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, har i løpet av året merket seg den offentlige debatt som har foregått om sosialtjenestens praksis når det gjelder innhenting av opplysninger stønadmottakers privatøkonomiske forhold. Det har vært hevdet at sosialtjenesten stiller helt urimelige dokumentasjonskrav, og at man rutinemessig innhenter opplysninger om alle bevegelser på mottakers konti. Disse medlemmer vil peke på at sosialtjenesten plikter å innhente opplysninger om søkers private økonomi for å forvisse seg om at man er stønadsberettiget, men kan ikke se at dette berettiger et detaljert innsyn i den enkelte søkers disposisjoner, som kan oppfattes som krenkende av privatlivets fred.
Komiteen ber byrådet påse at sosialtjenesten ikke innhenter opplysninger som går utover de behov man har for å vurdere den enkelte søkers legitime stønadsbehov.
Funksjonsområde IIb - Barnevern
Komiteen er svært opptatt av at Oslo har et barnevern som sikrer alle barn som trenger omsorg og beskyttelse riktig hjelp til riktig tid. Komiteen ser positivt på det fokus som er satt på at barn og unge i størst mulig grad skal gis hjelp i sine bydeler, ved at det skal utvikles tiltak i barnets nærmiljø og i sterkere grad utnytte de ressurser som måtte være i barnets familie og nettverk.
Komiteen vil fremheve betydningen av å styrke det pågående arbeidet med å finne frem til enda bedre og mer effektive samarbeidsrutiner mellom sosialtjenesten, Rusmiddeletaten og Skoleetaten, samt barne- og ungdomspsykiatrien. Et tverrfaglig samarbeid er ofte en forutsetning for å sikre gode hjelpetiltak for barn og deres familier.
Komiteen er bekymret for at det fortsatt er stor "turnover" i barnevernets førstelinje, da god kvalitet i bydelsbarnevernet er avhengig av stabile og erfarne medarbeidere. Komiteen er positive til at erfaringene fra KVABAs opplæringsprogram skal videreføres i den etablerte Kompetanse- og opplæringsenheten som er knyttet til Barne- og familieetaten. Komiteen vil understreke viktigheten av at det gjennomføres opplæring for nyansatte, og at de ansatte har muligheten for videreutdanning. Komiteen vil også fremheve viktigheten av å styrke veiledningstilbudet til ansatte i førstelinjen.
Komiteen ser frem til den bebudete barnevernsmeldingen fra byrådet i løpet av 2003, som bl.a. vil belyse de erfaringer som er gjort etter at endret finansieringsordning for barnevernet ble innført i juli 2002.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, er bekymret for de meldinger som kommer fra flere bydeler knyttet til konsekvensene av ny finansieringsordning, der det reises spørsmål om barn med store hjelpebehov faktisk nå får den hjelpen de trenger og har krav på. Nedgang i etterspørsel etter beredskapshjem og akutt- og utredningsplasser kan foreløpig ikke sees som en konsekvens av nye og mer effektive tiltak i bydelene. Disse medlemmer ber byrådet følge nøye hvilke med på hvilke effekter ny finansieringsordning og stykkprisfinansiering får for de barn og unge som trenger hjelp fra barnevernet.
Komiteen har merket seg kritikken Landsforeningen for barnevernsbarns gir Oslo kommune for at bydelene i for liten grad legger til rette for et ettervernstilbud for ungdom i alderen 18 til 23 år. Komiteen vil be om at byrådet ser samlet på de erfaringer og den praksis som er i bydelene knyttet til barnevernlovens bestemmelser om ettervern.
Funksjonsområde III - Tiltak for eldre og funksjonshemmede
Komiteen vil peke på at mens netto utgifter per tjenesteområde i 2002-regnskapet til henholdsvis eldresentre, hjembaserte tjenester for eldre samt trygde- og omsorgsboliger for eldre i hovedsak var i overensstemmelse med regulert budsjett, så var det et merforbruk i forhold til regulert budsjett når det gjelder netto utgifter til sykehjem, servicehjem og dagsentre på omlag 65 mill. kroner i 2002.
Hjemmetjenestene
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, er fornøyd med at innsatsen i hjemmebaserte tjenester er styrket i 2002. Disse medlemmer er opptatt av at flest mulig brukere som ønsker praktisk bistand i hjemmet eller tilbud om hjemmesykepleie skal tilbys dette, og er således tilfreds med at omlag 500 flere eldre fikk praktisk bistand i hjemmet og/eller hjemmesykepleie i 2002 enn året før.
Disse medlemmer støtter byrådets vurderinger om at økt bruk av hjemmesykepleie og praktisk bistand er viktig for å oppnå bedre effektivitet i tjenestekjeden.
Eldresentrene
Komiteen er opptatt av at eldresentrene utvikles med helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak og aktiviteter som et supplement til eldreomsorgen i bydelene. Eldresentrene utgjør en viktig del av den satsingen som berører tjeneste- og servicetilbudet til eldre i Oslo, hvor ikke minst ensomhetsproblematikken er svært stor.
Komiteen viser til at enkelte bydeler har gjort vellykkede forsøk med å integrere andre deler av kommunens tjenestetilbud i tilknytning til eldresentre, og er tilfreds med at byrådet har lagt frem en egen sak om eldresentrene i Oslo der det legges opp til videreutvikling av sentrene etter disse linjene. Eldresentrenes betydning for eldres helse og velvære er godt dokumentert, og komiteen noterer seg at byrådet har videreført sitt samarbeid med blant annet Nasjonalforeningen om en videreutvikling av eldresentrene både hva angår å stimulere til frivillig aktivitet, koordinering av samarbeid mellom bydelene og private virksomheter samt i forhold til endrings- og omstillingsbehov i sentrene.
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG SYKEHUS
Allmennlegevakten (kap. 1.320)
Komiteen ser at pasientproduksjonen i 2002 har økt med 8,2%. Dette er en relativt stor økning, og komiteen håper ikke det er slik at fastlegene blir mer utilgjengelige, slik at pasientene oppsøker legevakten for lidelser som skulle sortere under fastlegen.
Barne- og familieetaten (kap. 1.360/0.360)
Komiteen er glad for at Barne- og familieetaten har satt et ekstra fokus på å styrke tiltakene og bedre kompetansen for å hjelpe barn og unge med alvorlige atferdsproblemer, som også har et stort omsorgsbehov.
Komiteen har merket seg etatens bekymring knyttet til at flere barn blir boende for lenge på institusjon, fordi det er vanskelig å fremskaffe egnede fosterhjem raskt nok. Komiteen ber byrådet om å videreføre, og styrke arbeidet og innsatsen for å rekruttere fosterhjem som er egnet til å ta imot barn med spesielle behov.
Komiteen ser det som svært positivt at etaten retter søkelyset på å styrke tiltakene for barn med minoritetsbakgrunn, og vil fremheve at et kvalitetsmessig godt barnevern generelt også vil gi et godt tilbud til barn med minoritetsbakgrunn.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, KrF og V, er svært fornøyde med effektiviseringstiltakene etaten har gjennomført i 2002. Ved å omorganisere og sette avtaler ut på nye anbud på tjenester som renhold, vakthold, vaktmestertjenester og samlokalisering av lokaler har etaten etter disse medlemmers beregninger spart 2 072 000 kroner uten at dette har gått ut over kvaliteten på tjenestene etaten kjøper, snarere tvert i mot. Disse medlemmer mener dette viser at det er mulig å spare relativt mye penger på effektiviseringstiltak og konkurranseutsetting av tjenester, og at dette er et eksempel til etterfølgelse.
Komiteen vil peke på at et effektivt og kvalitativt godt barnevern kjennetegnes av mangfold og variasjon i tjenestetilbudet som kan tilpasses det enkelte barns behov for bistand og hjelp.
Komiteens mindretall, medlemmene fra H, KrF og V, viser til at bystyret tidligere har vedtatt en ny finansieringsordning for institusjoner i barnevernet, som blant annet innebærer overgang til en bestiller- og utførermodell. Omleggingen til en bestiller- og utførermodell har bidratt til å tydeliggjøre ansvarsforholdene knyttet til barnevernsarbeidet idet etatens rolle etter omleggingen blant annet er knyttet til å drive tiltak og kjøpe plasser, en såkalt utførerrolle, mens bydelene ivaretar bestillerrollen. Den nye finansieringsordningen har også bidratt til et sterkere fokus på forebyggende tiltak og på gode lokale løsninger som et alternativ til institusjonsplasseringer.
Komiteen er opptatt av å sikre høy kvalitet på alle de institusjonsplassene Oslo benytter seg av innenfor barnevernet.
Byutviklingskomiteen har behandlet saken i møte 14/05/2003 sak 159
Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:
Rina Brunsell Harsvik (A), John Tore Norenberg (H), Anne Herseth (H), Fabian Stang (H), Kate Rodin (H), Kaare Sandegren (A), Kjell Erik Ullmann Øie (A), Knut Even Lindsjørn (SV), Peter N. Myhre (F), Erling Folkvord (RV), Ane Willumsen (V)
Dokument innkommet:
- Brev av 26.03.03 fra Kommunerevisjonen (200300692-4).
GENERELT
Komiteen registrerer at saksbehandlingstiden på byggesaker og klagesaker har gått betydelig ned i løpet av 2002. Det er positivt og disse medlemmer forutsetter at arbeidet for å redusere saksbehandlingstiden gis stor oppmerksomhet også i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, RV og V, har merket seg at bystyrets vedtak i 2001 - "tilrettelegging for økt boligbygging", er fulgt opp med en rekke postive tiltak fra kommunens side. Ikke minst ser det ut til at kommunen gjennom Eiendoms- og byfornyelsesetaten i langt større grad klarer å samordne den kommunale innsatsen.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV, mener at byrådet til tross for dette ikke har maktet å øke tempoet i boligbyggingen. Disse medlemmer savner en analyse fra byrådets side om hvorfor de mål som kommunen har fastsatt ikke nåes.
BOLIGBEDRIFTEN OSLO KF
Komiteens mindretall, medlemmene fra H og V, viser til at innføring av "Gjengs leie" innen Boligbedriftens forvaltningsmasse har vært vanskelig, blant annet fordi loven ikke klart definerer begrepet "Gjengs leie". Disse medlemmer mener at bedriftens styre nå har tatt de riktige grep, slik at boligmassen får den enkeltvise avklaring som er forutsetningen.
Disse medlemmer peker ellers på det ekstremt høye antallet henvendelser bedriften har fått i forbindelse med fastsettelsen, samt de vanskeligheter en del av leieboerne skaper for taksering av egen leilighet, ved å være fraværende ved takstfolkenes forhåndsavtalte besøk. Det kan virke som om mer samlet forhåndsinformasjon til den enkelte, som et koordinert opplegg mellom boligbedriften og øvrige berørte etater, burde vært gitt på et tidligere stadium.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV, tar til etterretning at det i dag er et politisk flertall i bystyret som ønsker en annen boligpolitikk enn det disse medlemmer finner politisk klokt. Disse medlemmer ser med stor bekymring på at antallet kommunale boliger reduseres, at innføring av gjengs leie skaper store problemer for mange mennesker og at nåløyet for å få kommunal bolig blir mindre og mindre.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, mener at selv om det har vært bystyrets mål å opprettholde antallet kommunale boliger kan komiteens medlemmer igjen konstantere at antall leiligheter reduseres. Disse medlemmer er svært bekymret over at antallet forsetter å synke også i år. Disse medlemmer kan ikke se at behovet for boliger til kommunens vanskeligstilte er redusert, snarere tvert i mot. Disse medlemmer ber derfor om at byrådet gir en oversikt over det antatte behov for kommunale boliger fremover og strategien for å dekke dette behovet på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer har kritisert metoden med å selge leiligheter og leie tilbake fra private for å dekke kommunens utleiebehov. Disse medlemmer kan nå fastslå at innleie av leiligheter ikke er regningssvarende. Boligbedriften KF finner det ikke lenger økonomisk forsvarlig å leie inn leiligheter. Disse medlemmer merker seg at Boligbedriften ikke har leid inn boliger i tråd med byrådets politikk, da dette er langt dyrere enn å eie boliger selv. Disse medlemmer minner om den skepsisen som ved flere budsjetter har blitt uttrykt, og skulle ønske at byrådet nå aksepterte at de siste års ønske om å selge et visst antall for så å opprettholde antallet ved å kjøpe nye leiligheter samt å leie inn andre, har vært en mislykket strategi.
Disse medlemmer er enige i at det nye bostøtteordningen gjør at de aller mest vanskeligstilte får refundert mye av husleieøkningen, men ser samtidig at mange andre nå må forlate boliger de har hatt gjennom en årrekke. Dette er spesielt alvorlig når de må ut på et boligmarked der mange - også med vanlig inntekt - har problemer med å komme inn.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV, mener at gjengsleiepolitikken slik den har vært gjennomført har vært en tragedie for byen. Mange enkeltpersoner har blitt rammet hardt av en kommune som tildels har vært prisdrivende i markedet. Disse medlemmer har hele tiden vært uenige i innføringen av gjengs leie, men vil i tillegg fremføre at dette har vært usedvanlig dårlig planlagt og gjennomført fra byrådets side.
Disse medlemmer ser med bekymring på at flere nå enn før kastes ut av de kommunale leilighetene, og vil følge opp dette ved å be om en redegjørelse fra byrådet.
Komiteens mindretall, medlemmet fra RV, konstaterer at byrådet har lyktes med å innføre et husleienivå i kommunale utleieboliger som til dels ligger over markedspris og som gjør Oslo kommune til byens verste gårdeier når det gjelder forholdet mellom boligkvalitet og leienivå. Det er symptomatisk at styret i Boligbedriften Oslo KF har vedtatt å anke en husleiesak der leietakeren vant saken fullstendig da saken ble behandlet av Tingretten. Dermed blir det enda flere kommunale ressurser brukt til å trenere den oppryddinga som er nødvendig etter at Oslo kommune innførte kontraktsstridig husleie for omtrent 230 leietakere.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV, viser til den usikkerhet og negative oppmerksomhet kommunens metoder for fastsettelse av gjengs leie har medført. Ulike modeller har vært forsøkt uten særlig hell. Boligbedriftens fremgangsmåte er betydelig endret i løpet av 2002. Individuell taksering har vist at gjennomsnittelig nivå på leie ligger 9,4 % under leiefastsettelsen etter tidligere beregning, og Oslo kommune må tilbakebetale penger. Til tross for dette påpeker ulike instanser fortsatt feil og mangler ved leiefastsettelsen. Det er illustrerende at byrådet ikke har vist større vilje til å rydde opp i de uklarheter som er skapt.
Disse medlemmer konstaterer at byrådet heller ikke i 2002 kan fremskaffe oversikt over etterspørselen etter kommunale boliger, til tross for at komiteen påpekte dette også i forbindelse med fjorårets beretning.
KONTORBEDRIFTEN OSLO KF
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV, merker seg at Kontorbedriften KF eier omtrent like mange kvadratmeter som de leier inn. Disse medlemmer merker seg også at den reduksjon av foretakets areal, som ble iverksatt i forbindelse med opprettelsen av KF, har medført en betraktelig reduksjon i foretakets inntekter. Disse medlemmer kan ikke se logikken ved å selge for å leie tilbake lokaler kommunen og kommunens etater uansett vil trenge. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Boligbedriften KFs "vedtak" om ikke å leie inn leiligheter slik byrådets opprinnelig strategi la opp til fordi dette ikke er regningssvarende.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, F og V, er glad for at foretaket har satt fokus på våre kultureiendommer og ser frem til at arbeidet som skisseres blir realisert.
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV, er bekymret for håndteringen av kulturinstitusjonene i Oslo kommune.
Komiteens flertall, medlemmene fra H, A, SV, RV og V, er bekymret for at mange viktige kulturtiltak som leier lokaler av Oslo kommune har opplevd økninger i husleie og felleskostnader, og usikkerhet rundt om leien skal settes opp til markedsleie. Disse medlemmer understreker viktigheten av at utleie av lokaler til kulturtiltak og kunstnere ikke må sees på som markedsmessig utleie kommunen skal tjene penger på, men et viktig bidrag til et rikt og levende kulturliv i byen. Disse medlemmer understreker derfor at det er viktig at den nødvendige kompetansen på kulturbygg kommer på plass i det nye foretaket så raskt som mulig.
Disse medlemmer har også merket seg at leietakere i lokalene har klaget over manglende tilbakemeldinger fra kommunen, og dårlig kontakt med saksbehandlere. Vi håper at dette nå er ryddet opp i, og at kommunen kan fremstå servicevennlig og imøtekommende for leietakerne.
EIENDOMS- OG BYFORNYELSESETATEN
Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og RV, merker seg at det fortsatt selges eiendom i stor skala i Oslo med boligeiendommer som hovedtyngden.
Disse medlemmer finner det er svært interessant at den relative økningen av boligbyggingen blant annet er et resultat av at det er regulert og solgt mange kommunale boligtomter de siste årene. Dette skulle tilsi at Oslo kommune legger om sin boligstrategi markant slik at det også kjøpes opp tomter som kan brukes i en boligbyggingsstrategi. Disse medlemmer beklager at det sittende byråd ikke legger opp til dette. Disse medlemmer vil understreke at selv med et boligpotensiale på 8.000 boliger på egne tomter, er det selvsagt et behov for skaffe til veie ytterligere tomter slik at boligbyggingstakten kan komme opp på et riktig nivå i forhold til byens behov. Disse medlemmer er enige med etaten som understreker behovet for en aktiv kommunal innsats for å opprettholde boligbyggingstakten når eiendomsmarkedet er så usikkert.
Disse medlemmer merker seg at det fra staten kun gis bidrag til boliger for vanskeligstilte og flyktninger. Det er kjøpt inn 96 boliger i 2002. Samtidig er det solgt 232 leiligheter. Disse medlemmer kan ikke overskue hvordan dette slår ut på kommunens politikk og ansvar for å skaffe dem som trenger det bolig. Disse medlemmer vil derfor oppfordre til at en kort orientering om dette gis i forbindelse med fremleggelsen av budsjett for 2004.
Byfornyelse
Komiteen ønsker at byrådet gir en orientering om erfaringene med byfornyelsen etter ny ordning. Spesielt gjelder dette for Meyerløkka og Rostedsgate Nord som har pågått i 2002 og 200