Samferdsels- og miljøkomiteen har behandlet saken i møte 18/01/2006 sak 4

Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:

Rune Gerhardsen (A), Svenn E. Kristiansen (F), Khalid Mahmood (A), Rina Mariann Hansen (A), Stian Berger Røsland (H), Ola Kvisgaard (H), Mertefe Bartinlioglu (H), Hans-Petter Aas (SV), Heidi Rømming (SV), Andreas Behring (SV), Bjørn Hansen (F)

Dokumenter innkommet:

- Kopi av notat 179/2005 av 20.09.2005 fra Byråd for byutvikling, Grete Horntvedt til byutviklingskomiteen - Tagging - Om byrådets nulltolleranse og kostnader ved tagging. (200501660-1)

- Skriv mottatt 12.10.2005 fra Trond Klykken, talsmann Hausmania - om behandlingen av grafittisaken. (200501294-5)

- Notat av 23.11.2005 fra Foreningen Byfolk Oslo Sentrum - Grafittivegger i Oslo. (200501294-8)

Høring:

Komiteen arrangerte onsdag 23. november kl. 14.00 - 16.00 en åpen høring om lovlige grafittivegger i Oslo. Høringen fant sted i Kultur- og utdanningskomiteens møterom.

Komiteens leder, Rune Gerhardsen (A), ledet høringen.

Følgende deltok og svarte på spørsmål fra komiteen:
- Professor Cecilie Høigård, Institutt for kriminologi, UiO
- Oslo sporveier v/ konsulent Espen Ellefsen m.fl.
- Boligbygg Oslo KF v/ markedsdirektør Harald Martens
- Undervisningsbygg Oslo KF v/ informasjonssjef Marit Thorsen
- Oslo Handelsstands Forening v/ seniorkonsulent Johnny Kjørsvik
- Hausmania v/ Gunnar Frank m.fl.
- Streetart v/ Widar Pastoor
- Oslo politidistrikt v/ visepolitimester Roger Andresen m.fl.

Dessuten deltok:

Fra Byrådsavdeling for miljø og samferdsel: Byråd Peter N. Myhre, byrådssekretær Jøran Kallmyr, kommunaldirektør Jo Frisch, rådgiver Kjellaug Løken.

Fra Byrådsavdeling for byutvikling: Byråd Grete Horntvedt, kommunaldirektør Kjell Ove Sollie Johansen, seksjonsjef Terje Ness, spesialrådgiver Karl M. Johnsen.

MERKNADER:

Komiteens flertall, medlemmene fra A og SV, mener Oslo skal være en raus og romslig by med plass for mange uttrykksformer og et mangfold av kulturer. Det er nettopp Oslos mangfold som gjør Oslo til den byen den er, og bidrar til å skape en mer spennende og levende by.

Disse medlemmer ønsker på ingen måte å sette seg til doms over hva som er pent eller stygt når det gjelder ulike uttrykksformer.

Disse medlemmer mener tagging og grafitti på ulovlige steder er hærverk, og påfører samfunnet store kostnader. Disse medlemmer viser til at Oslo Sporveier bruker i overkant av 20 millioner kroner årlig på å fjerne ulovlig tagging. Slik disse medlemmer ser det må arbeidet for å forhindre ulovlig tagging videreføres. Ulovlig tagging bidrar til forsøpling av det offentlige rom.

Disse medlemmer understreker at graffiti er en urban uttrykksform som finnes i de fleste storbyer. I stor utstrekning fremtrer graffiti som ulovlige eller uønskede uttrykk på vegger, gjerder, bygninger og alle slags installasjoner som finnes i byen. Utførelsen varierer mellom "tagger", som er stiliserte signaturer som stort sett framstår som forurensning og skadeverk, og over til mer arbeidskrevende "piecer" som også kan fremstå som spennende dekorasjoner.

Hovedproblemet med tagging og graffiti er at dette som regel foregår på steder det både er ulovlig og uønsket. Den rene taggingen framstår fortrinnsvis som vandalisme som ødelegger det visuelle inntrykket både av bygninger, trikker, busser, T-banevogner, bysøyler, reklametårn, monumenter, etc. Det er en stor oppgave å hindre at dette skjer og å fjerne det raskest mulig når det skjer. Det samme gjelder for øvrig også for enhver annen visuell uttrykksform som foregår ulovlig.

Det er angitt som hovedargument mot lovlige graffitivegger at erfaringer fra andre byer viser at problemet med ulovlig graffiti kan bli større. Disse medlemmer vil ikke se bort fra at dette kan skje, men vil likevel hevde at åpenhet og romslighet fra kommunens side kan skape bedre tillitsforhold mellom kommunen og graffitimiljøet som på lengre sikt kan gi positive effekter.

Komiteens medlemmer fra A viser til at graffiti er ikke den eneste urbane uttrykksformen som preger bybildet i storbyer. Reklame er det sterkeste innslaget som i enkelte tilfeller overtar bybildet og skyver både arkitektur og andre kulturuttrykk til side. I løpet av de siste årene har reklamefinansiering av bymøbler og andre by-installasjoner krevd både plakater og reklamesøyler, ofte på en måte som hindrer ferdselen og/eller provoserer svært mange både estetisk og gjennom sitt kommersielle uttrykk.

Plakater og andre kanaler for meddelelser og kunngjøringer finnes i varierende grad i ulike deler av byen. Forretningenes vindusutstillinger bidrar også til den helhet som danner det samlede bybilde både i Oslo og i andre byer.

Til sammen er det altså svært mange visuelle inntrykk som "dekorerer" byen og som møtes med høyst varierende reaksjoner fra byens borgere. Rent prinsipielt er det dermed vanskelig å se at en husvegg med graffiti er annerledes eller mindreverdig i forhold til store reklameinstallasjoner, plakater eller andre visuelle uttrykk.

For øvrig står storbyer overfor tilsvarende paradokser også på andre områder. Byen ønsker et åpent og romslig kafe-, pub- og restaurantliv vel vitende om at dette fører til økt alkoholforbruk og tidvis vold og utrygghet i byen. Det er påvist at lavere kjørehastighet gir færre trafikkulykker, men vi velger likevel fartsgrenser som har en viss ulykkesrisiko. Oppaven er hele tiden å finne det balansepunktet som avveier interesser og hensyn på en mest mulig fornuftig måte.

Forslaget om lovlige graffitivegger er derfor ikke et tiltak for å redusere tagging, men et forsøk på å møte viktige strømninger i storbyen og vise respekt for disse spesielle urbane uttrykksformene.

Disse medlemmer bygger sitt standpunkt i denne saken på en grunnholdning knyttet til strømninger, holdninger og kulturuttrykk i storbyen. Disse medlemmer vil fortsatt være krystallklare på at ulovlig dekorering må bekjempes med samme intensitet som tidligere, og at all ulovlig dekorering må fjernes og gjerningsmennene holdes ansvarlig.

Komiteens medlemmer fra SV mener lovlige grafittivegger kun kan tillates dersom det aktuelle bydelsutvalget bestemmer å etablere slike vegger. Disse medlemmer mener det vil være urimelig å påtvinge et nærmiljø som ikke ønsker det en lovlig grafittivegg.

Komiteens medlemmer fra H og F viser til forslaget fra Rune Gerhardsen som tar til orde for kommunal tilrettelegging for graffiti og tagging i Oslo.

Innledningsvis vil disse medlemmer bemerke at det ikke er grunn til å ta stilling til hvorvidt graffiti er en høyverdig kunstform eller ikke. Disse medlemmer ønsker ikke å utpeke seg selv til et sensurorgan for hva som er kunst og hva som ikke er kunst. Politisk kontroll med kunst hører etter disse medlemmer ikke hjemme i vårt demokratiske samfunn.

Spørsmålet i denne saken er imidlertid ikke knyttet til dette, men til hvorvidt kommunen gjennom aktiv handling skal tilrettelegge for graffiti og tagging. Disse medlemmer mener det åpenbart er et politisk spørsmål som nødvendiggjør en vurdering av så vel formål som virkning.

Disse medlemmer vil påpeke at det står enhver borger fritt til å tagge og utføre graffiti så mye vedkommende måtte ønske. Forutsetningen er selvfølgelig at dette skjer på ens egen eiendom eller med tillatelse av eier og innenfor regler knyttet til naboskap og fast eiendom. I denne sammenheng har disse medlemmer merket seg forsøket på å trekke en parallell mellom graffiti og tagging med andre visuelle uttrykk i bybildet, som f eks reklame. Disse medlemmer mener dette argumentet åpenbart ikke er gyldig. Reklame, boards og annet som bli satt opp innenfor rammen av lover og regler, kan ikke sammenlignes med graffiti eller tagging som settes opp på annen manns grunn uten tillatelse. Disse medlemmer vil i parentes bemerke at det står Arbeiderpartiet og andre partier fritt til å regulere reklame og andre visuelle uttrykk i byen sterkere om ønskelig og bystyret vil om kort tid få anledning til dette gjennom den varslede reklameplanen.

Spørsmålet blir da om en kommunal tilrettelegging for tagging vil føre til mer eller mindre tagging på annen manns grunn i byen. I vurderingen av dette støtter disse medlemmer seg på uttalelsene på komiteens åpne høring i sakens anledning fra Oslo politidistrikt, Oslo Sporveier og Gerhardsens eget forslag. I sine merknader uttaler A: "Det er angitt som hovedargument mot lovlige graffitivegger at erfaringer fra andre byer viser at problemet med ulovlig graffiti kan bli større. Disse medlemmer vil ikke se bort fra at dette kan skje."

Komiteens medlemmer fra H og F viser til de betydelige kostnadene tagging og graffiti medfører og kan derfor ikke på noen som helst måte se at det kan være grunnlag for at kommunen skulle bidra til at et betydelig problem skal bli enda større.

Disse medlemmer kan ikke se at det prinsipielt vil utgjøre noen forskjell om beslutningen om tilrettelegging for tagging og graffiti tas i bystyret eller bydelsutvalg. Den negative virkningen av en eventuell tilrettelegging av tagging blir ikke bedre av at bydelsutvalg skulle fatte beslutningen. Disse medlemmer anbefaler derfor at alle forslag avvises.

Komiteens medlemmer fra F viser til at graffitimiljøet er en liten subkultur i Oslo. Disse medlemmer viser til at Oslo kommune tidligere har vedtatt nulltoleranse overfor graffiti, og at virksomheter som eies av Oslo kommune bruker betydelige summer hvert år på å rengjøre flater som har blitt utsatt for graffiti. Disse medlemmer vil ikke bidra til at graffitimiljøet vokser ved å gi det tilgang offentlig godkjente flater, hvor det kan eksperimenteres, planlegges og rekrutteres.

FORSLAG:

Hans-Petter Aas på vegne av SV fremmet følgende forslag:

De bydeler som selv ønsker det kan etablere lovlige grafittivegger.

Stian Røsland på vegne av H og Svenn Kristiansen på vegne av F fremmet følgende forslag:

Rune Gerhardsens forslag tiltres ikke.

Votering:

Rune Gerhardsens forslag fikk 3 stemmer (A).
SVs forslag ble tiltrådt mot 5 stemmer (H og F), som stemte for H og Fs forslag.

Etter dette er samferdsels- og miljøkomiteens innstilling:

De bydeler som selv ønsker det kan etablere lovlige grafittivegger.