[200700893]

Sak 33 Bystyremelding nr. 1/2007 - Bystyremelding om aktivisering - Byrådsak 68 av 26.04.2007

Sendt til bystyret.

Helse- og sosialkomiteen har behandlet saken i møte 26/03/2008 sak 33

Følgende representanter deltok under behandlingen av saken:

Henning Holstad (F), Nina Bachke (A), Karima Abd-Daif (A), Kamil A. Azhar (A), Eirik Lae Solberg (H), Carl Christian Blich (H), Mertefe Bartinlioglu (H), Marianne Borgen (SV), Aud Kvalbein (KrF), Eskil Pedersen (A), Bjørn Borge-Lunde (F), Leon Bodd (V), Morten Elster (R).

Dokumenter innkommet:

- Notat av 19.09.2007 fra byråden for velferd og sosiale tjenester - Redegjørelse for retningslinjen i punkt 8.1 femte ledd i instruks til forskrift av 07.05.2003 om tildeling av kommunal bolig (200700893-5)

- Notat av 05.09.2007 fra byråden for velferd og sosiale tjenester - Offentlige kvalifiseringstiltak for minoritetene (200700893-7)

- Epost av 27.09.2007 fra Rådet for funksjonshemmede - Innspill til aktiviseringsmeldingen (200700893-8)

- Notat av 30.10.2007 fra byråden for barn og utdanning - Kvalifiseringsprogrammet "Ny sjanse" (200700893-10)

- Brev av 11.01.2008 fra MTV Mastiff - Kommentar til bystyremelding 1/2007 om aktivisering - vedr. "Fra Løpegutt til Lærling" (200700893-13)

- Notat av 11.03.2008 fra byråden for velferd og sosiale tjenester - Stønad ved deltakelse på kvalifiseringsprogrammet "Ny sjanse" (200700893-14)

- Notat av 11.03.2008 fra byråden for velferd og sosiale tjenester - Ad. økonomisk sosialhjelp (200700893-15)

- Prosjektskisse fra tverrfaglig videreutdanning i folkehelsearbeid, avdeling for helsefag ved Høyskolen i Oslo innkommet 11.03.2008 - Helse for alle på norsk? (200700893-17)

Arbeidsgruppe:

I komiteens møte 20.06.2007 ble det vedtatt å nedsette en arbeidsgruppe bestående av følgende representanter:

Ane Willumsen (V) leder

Karima Abd-Daif (A)

Ola Kvisgaard (H)

Sepideh Sadeghi (SV)

Henning Holstad (F)

Erling Folkvord (R)

Aud Kvalbein (KrF)

I komiteens møte 24.10.2007 ble det vedtatt å nedsette en ny arbeidsgruppe som har bestått av følgende representanter:

Karima Abd-Daif (A) leder

Torbjørn Furulund (H)

Cecilie Brein (F)

Marianne Borgen (SV)

Toril Berge (V)

Erling Folkvord (R)

Aud Kvalbein (KrF)

MERKNADER:

Innledning

Komiteens mindretall, medlemmene fra H og F mener at byrådet har lagt frem en omfattende bystyremelding om aktivisering. Komiteens arbeidsgruppe har fremmet forslag til en rekke meget omfattende merknader. Disse medlemmer er enige i en lang rekke av disse merknader, men er av den prinsipielle holdning at et så omfattende merknadsvolum neppe gir noen politisk retningsstyring. Tvert imot kan de føre til en svekkelse av merknadsinstituttet, og dette spesielt sett i lys av at et stort antall av merknadene er rene faktabeskrivelser eller merknader på siden av meldingens faktiske innhold. Disse medlemmer vil derfor avstå fra tilslutning til svært mange merknader, og henviser isteden til selve meldingen og disse medlemmers votering over endringsforslag og tillegg.

Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, V og KrF, har i arbeidet med aktiviseringsmeldingen vært opptatt av å ha fokus på meldingens hovedtemaer. Disse medlemmer er også opptatt av å ikke gå inn på forslag som vil kunne ha budsjettkonsekvenser for inneværende budsjettår.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R viser til at Bystyremelding nr. 1/2007 er byrådets svar på to bystyrevedtak.

Bystyret vedtok 8. desember 2004 et felles forslag fra 4 partier at "byrådet bes fremme bystyremelding om fattigdom."

Før avstemningen sa KrFs gruppeleder at "Det er viktig at vi nå får en sak som gir oss den kunnskapen vi trenger for å utforme en treffsikker lokalpolitikk for bekjempelse av fattigdom." En av Venstres talere påpekte at " V ser ytterst alvorlig på de spørsmålene som knytter seg til fattigdomsproblematikken og er beredt til å gå inn i den debatten som bystyret må ta omkring en slik melding." På bakgrunn av så klare uttalelser fra to av forslagsstillerne om hva ei fattigdomsmeldinga burde inneholde, er disse medlemmer forundra over at byrådet 28 måneder - og to budsjettmøter - seinere la fram ei bystyremelding som ikke inneholder noen plan for hvordan fattigdommen i Oslo skal bekjempes.

Bystyret vedtok 13. desember 2006 at "Byrådet bes legge frem en bystyremelding om økonomisk sosialhjelp, bruk av individuell plan og incitamentordninger, samt kompetanseheving på saksbehandlernivå på dette feltet. Saken skal spesielt se på brukere som kommer rett fra barnevernet, samt situasjonen for familier med mer enn tre barn. Organisasjoner som representerer brukere av sosialtjenestene skal høres."

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, viser til at Oslo skiller seg ut i forhold til resten av landet som den byen som har de største sosiale forskjeller. Oslo ligger på topp når det gjelder forskjeller i levekår, her finner en de med de dårligste levekår, og her finnes landets aller rikeste. Skillet er tydelig mellom Oslos bydeler. Slik har det vært i mange år, og dette bilde har ikke blitt endret vesentlig i de senere år. Slik fremstår Oslo fremdeles som en delt by.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, viser til at byrådet legger to overordnede målsettinger til grunn for tiltak som omtales i meldingen, nemlig å motarbeide at mennesker faller utenfor, og dernest å hjelpe mennesker som er i en vanskelig situasjon til å bli selvhjulpne. Dette er både riktig og viktig.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, vil fremheve at det finnes mennesker som av ulike årsaker har begrenset mulighet for å bli økonomisk selvhjulpne, også i et lengre perspektiv. Det er viktig å ha velferdsløsninger som også sikrer disse til et verdig liv.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV og V understreker viktigheten og det store omfanget av feltområder som aktiviseringsmeldingen tar opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V, R og KrF, mener det er viktig at alle mennesker uavhengig av økonomisk og sosialbakgrunn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V, R og KrF, ønsker å fremheve at grupper som ikke får fotfeste i arbeidslivet, er de som lever under vanskelige levekår og sliter mest med fattigdom. Dette rammer i stor grad personer med minoritetsbakgrunn og andre som av ulike årsaker ikke får innpass i arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, er av den oppfatning at det er uheldig at byrådet i denne meldingen uttrykker et menneskesyn som vi ikke kan dele ved å hevde at styresmakter skal tilføre mennesker verdighet og gi dem grunn til selvrespekt, " Bare gjennom krav til aktivitet og inkludering og forventninger om deltagelse, er det mulig å tilføre individene mer selvrespekt og verdighet" side 5 i meldingen.

Komiteen understreker at selvhjulpenhet ikke er et mål på menneskeverdet.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, registrerer at byrådet gjennom hele meldingen formidler og understreker en sterk fokusering på krav, vilkår og forventninger. Byrådets syn bærer etter disse medlemmers mening for mye preg av mistillit til dem som av ulike grunner står utenfor arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, R og KrF, mener for å lykkes med å få flere i arbeid er vi nødt å satse på et inkluderende arbeidsliv uten utstøttings mekanismer. Kommunen bør trappe opp den forebyggende innsatsen rettet mot personer som er i jobb, men som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, V og KrF, understreker at alle mennesker har like stor verdighet, helt uavhengig av den situasjonen man måtte være i, hvis man over kortere eller lengre tid måtte ha behov for bistand fra det offentlige hjelpeapparatet. Selvrespekt og verdighet handler om mer av livet, enn det å ha behov for hjelp fra det offentlige. Målet må være at "aktiviseringspolitikken" er formet på en slik måte at den fungerer som hjelp til selvhjelp, og at flest mulige skal kunne klare seg selv, - gjennom å leve av egen arbeidsinntekt. Målet for sosialpolitikken må være at den er formet på en slik måte, at den gir enkeltmennesket forutsetninger for å lykkes, - med å få frem sine evner og muligheter.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, mener det er grunn til å sette fokus på hva slags menneskesyn som er styrende for Oslo kommunes fattigdomspolitikk. Som oftest er det slik at det styrende menneskesynet kan avledes ut fra handlingen til de styrende. Men byrådet har i denne meldinga også uttrykt seg svært tydelig, for eksempel med denne påstanden: "Bare gjennom krav til aktivitet og inkludering og forventninger om deltagelse, er det mulig å tilføre individene selvrespekt og verdighet".

Komiteens flertall, medlemmene fra H, F, V og KrF mener at gjennom krav til aktivitet, inkludering og forventninger om deltagelse er det mulig å heve individets følelse av selvrespekt og verdighet.

Komiteen er av den oppfatning at hvert menneske i utgangspunktet har samme menneskeverd og verdighet, og at dette ikke er noe som skal tilføres utenfra.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, og KrF tror på prinsippet om at man skal legge vekt på den enkeltes muligheter og ikke begrensninger. Disse medlemmer vil skape et samfunn der alle deltar ut fra sin arbeidsevne. Disse medlemmer er av den oppfatning at man skal stille krav, men samtidig gi alle en reell sjanse. Dette skal bedre inkludering i arbeidslivet. Per i dag har vi ikke lyktes godt nok med å skape et arbeidsliv der det er plass til alle med arbeidsevne eller som har behov for litt tilrettelegging i jobbsituasjon.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, konstaterer at meldingen er defensiv og lite forpliktende. Det er ikke mangel på gode ord og visjoner som er problemet, men mangel på nye satsinger, og lite om å øke og styrke de eksisterende tiltakene. Byrådet velger heller å videreføre de tiltakene som finnes i dag. Disse medlemmene er derfor bekymret over at byrådet vil ta i bruk mindre økonomiske midler på dette området selv om overføringene fra staten har økt de siste årene for å løse de utfordringene som er knyttet til å hjelpe de som faller utenfor arbeidslivet.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, mener at byrådets melding inneholder få nye satsinger for å bekjempe fattigdom i Oslo.

Komiteens mindretall, medlemmet fra R mener at byrådets melding ikke inneholder nye satsinger for å bekjempe fattigdom i Oslo.

Komiteens mindretall, medlemmene fra F, mener at det offentlige har et ansvar for å legge best mulig til rette for at enkeltmennesket skal lykkes gjennom positive og stimulerende tiltak av ulik karakter, men at den avgjørende suksessfaktor uansett er enkeltmenneskets innsats. Offentlige tiltak har etter disse medlemmers mening ingen eller meget begrenset effekt hvis det ikke er et reelt ønske hos mottakeren til å gjennomføre tiltak for å forbedre sin livssituasjon. Det er derfor meget positivt at byrådet nå vil stille økte krav og vilkår for å motta økonomisk sosialhjelp.

DEL 1

Fattigdomsbegrepet i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, mener at den forståelse og definisjon som legges til grunn for begrepet "fattigdom" er viktig tilknyttet aktiviseringsmeldingen. Det har betydning for hvilke tiltak som etableres for å forebygge, og for å bistå de som er fattige. Som det fremgår i meldingen er det imidlertid mange som kan oppleve sin sosiale og/eller økonomiske situasjon som vanskelig eller ufordelaktig selv om de ikke faller inn under de rådende definisjoner. Disse medlemmer mener det er viktig å utforme tiltak som har en fleksibilitet som fanger opp mennesker i vanskelige situasjoner.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, mener Fattigdom må forstås relativt, bl.a. i den forstand at det kan bety manglende muligheter til å delta på linje med andre i samfunnet. Sosial isolasjon rammer ofte mennesker som opplever fattigdom. Disse medlemmer mener det således også er et demokratisk problem.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, vil påpeke at bildet som tegnes av forskjeller i levekårene i Oslo er velkjente. Byrådet viser også til at fordelingen mellom bydelsregionene ikke har endret seg vesentlig de siste årene. Det er positivt at Oslos plassering på Statistisk Sentralbyrås levekårsindeks er noe forbedret.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, mener samtidig at det er kjent at forskjellene blitt større, de med minst ressurser har fått mer, mens de som befinner seg på inntektstoppen ligger vesentlig høyere enn tidligere.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF ønsker at Oslo kommune skal følge utviklingen i levekår tett. Det er derfor viktig å ha mål på levekårsutviklingen som følges over tid og rapporteres jevnlig på- slike som OECDs fattigdomsgrense og SSB's levekårindeks.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, mener at selv om fattigdom må forstås relativt, er det viktig også med objektive mål, slik at vi kan vite om tiltakene som settes inn faktisk virker.

Kommunens utfordringer i forhold til levekårsforskjeller, helseforskjeller og avskaffelse av fattigdom

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, viser til at Oslo har en langt høyre forekomst av personer med lavinntekt og levekårsproblemer enn resten av landet. Dette gjelder blant annet unge enslige, enslige forsørgere, familier med små barn og familier med 3 eller flere barn, minoritetsbefolkningen, langtidsledige, langtidssyke og sosialhjelpsmottakere.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF mener at dette krever innsats på tvers av ulike etater og at man skal kunne se brukernes behov fra et mer helhetlig perspektiv. Mange er avhengige av tiltak og hjelp fra både helsetjenesten, utdanningssektoren og arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, mener at det trengs en forsterket innsats for å fremme integrering og inkludering av Oslos minoritetsbefolkning. Dette er avgjørende for å forebygge og bekjempe fattigdom og kan etter vår mening hindre at klasseforskjellene mellom vestlige og østlige bydeler øker.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, vil at kommunen skal involvere de frivillige organisasjoner i arbeidet for å forebygge og bekjempe fattigdom i Oslo, og legge forholdene til rette for et mer tettere samarbeid mellom alle relevante aktører i kommunen.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R viser til at forekomsten av fattigdom og fordelinga av fattigdommen i Oslo i stor grad påvirkes av beslutninger på statlig nivå og også av samfunnsmessig utvikling som ikke er underlagt folkevalgt styring. Oslo bystyre kan likevel fatte vedtak som endrer levekåra for den fattige delen av befolkninga og som gjør det lettere å komme ut av fattigdommen.

Komiteens medlem fra R mener ett av de enkleste tiltaka er å øke de veiledende sosialhjelpssatsene til det som kalles SIFO-nivå, dvs. det som Statens institutt for forbruksforskning mener er en nøktern levestandard.

Mot et nytt fattigdomsbegrep

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, vil peke på at aktivisering i denne meldingen er mye knyttet opp til det å være i arbeid. Det er naturlig siden vi her snakker om trygder, økonomisk sosialhjelp, bistand til å leve osv. Samtidig er begrepet aktivisering langt videre. Også annen aktivisering enn arbeid har stor betydning for menneskers delaktighet i samfunnet. Mye av dette er knyttet opp til ulikt frivillig arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V, R og KrF, mener det er viktig at man ikke bare fokuserer på tiltak rettet mot fattigdomsbekjempelse, men også tar med hvordan ensomheten isolerer mennesker og setter dem i en vanskelig livssituasjon. Ensomhet er etter hvert et av de største problemene i det moderne samfunnet og i en storby som Oslo.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, og KrF, understreker at i arbeidet for å hjelpe mennesker til å kunne delta i samfunnet med arbeid og aktivitet, spiller frivillige og ideelle organisasjoner en stor rolle. Dette synspunktet er kommet svakt fram i meldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, F, SV, V og KrF, mener byrådet har en riktig tilnærming når de legger vekt på at kommunens arbeid mot sosial eksklusjon og for integrering må være bredspektret. Det er ikke bare ett eller noen få tiltak som er nødvendig, men snarere en rekke tiltak, og disse må bli individuelt tilpasset i virkemidler som Individuell Plan.

Variasjon i livsbetingelsene på bydelsnivå i Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, F, SV, V og KrF, har merket seg de gode erfaringene som er gjort i Oslo med forsøk med oppgavedifferensiering i fire bydeler, der man har desentralisert en del statlige og fylkeskommunale oppgaver til kommunalt nivå. Disse medlemmer støtter byrådet i bestrebelsene overfor staten på å få disse forsøkene forlenget og få ordningen i alle bydeler.

DEL 2

Helse, sosial og nærmiljø

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, vil påpeke sammenhengen mellom helse og levekår. Mens personer med høy inntekt statistisk sett har bedre helse, har personer med lav inntekt og dårlige levekår større helseproblemer. Dette understreker viktigheten av forebyggende helsetiltak, og av et omfattende, godt og lett tilgjengelig helsetilbud for alle.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, mener derfor at det er viktig å redusere sosiale forskjeller som bidrar til helseforskjeller, og målrette innsats for sosial inkludering.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV, og R, understreker derfor at en god tilgjengelighet til helsetjenester har stor betydning for de fattige. Videre understreker disse medlemmer at en rettferdig fordelingspolitikk bidrar til helseutjevning og legger grunnlag for en bedre helse i befolkningen.

Komiteen mener videre at det er viktig at alle psykisk syke får individuelt tilrettelagte tiltak og gode behandlingsløp. Dette er bare mulig gjennom et godt samarbeid mellom pasienten, fastleger, helsestasjoner, skolehelsetjeneste, NAV og spesialisthelsetjeneste. Mange psykisk syke, særlig ungdom, går for lenge med psykiske problemer uten å få behandling. Jo lengre tid det går uten behandling, desto vanskeligere er det å behandle dem. 61 % av menn i alderen 18-39 år, som mottok uføreytelser i 2007, gjorde dette pga. psykiske lidelser. 5 år tidligere var andelen 58,5 %.

Komiteen mener derfor at det er svært viktig å forebygge uførhet grunnet psykiske lidelser gjennom å bedre helsetilbudet, investere mer i nye behandlingsmetoder, men ikke gjennom bruk av mer kontroll. I dag finner vi 1 av 3 som er uføretrygdet pga. psykiske lidelser og som oppgir at de ikke har fått behandling. Kvalifiseringstiltak rettet mot denne gruppen bør være fleksibelt og baserer seg på arbeidstrening, motivasjon og mestring, dette bør kunne kombineres med medisinsk behandling.

Bakgrunn og prioriteringer i Oslo

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, F, SV, V og KrF, understreker at det er personens individuelle behov som skal ligge til grunn for oppfølging og vilkårssetting, ikke etnisitet, alder eller kjønn.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, ønsker en økt satsning på tiltak der man ser familiene samlet, slik at man sikrer gode løsninger som kan vare, også etter at tiltaket er sluttført. Dette vil også kunne sikre god oppfølging av barna i disse familiene.

Kjennetegn ved utvikling av dårlige levekår

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, understreker at bruk av individuell planer er særlig viktig for personer med sammensatte utfordringer. Individuell plan som arbeidsverktøy må fortsatt videreutvikles, kompetansen hos saksbehandlerne må fortsatt økes og opprettholdes.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, understreker at for å lykkes i oppfølgingen av brukere med sammensatte utfordringer, slik som for eksempel psykiske lidelser eller rusavhengighet, må det jobbes for bedre samhandling mellom primær og spesialisthelsetjenesten, og samhandling mellom helsetjenestene og bydelenes oppfølgingstjenester. Det er særlig viktig med tett kontakt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune for å sikre at dimensjon avbehandlingstilbud står i forhold til befolkningens behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, understreker viktigheten av frivillige organisasjoner og selvhjelpshus. Muligheten for å være aktiv er viktig for mennesker, og tidsbruk på slike aktiviteter bør oppmuntres. Dette gjelder både for dem som kommer tilbake i arbeid, men også for dem som ikke gjør det. Disse medlemmer mener at kommunen burde gå i en mer aktiv dialog med de frivillige organisasjonene, slik at flere kan benytte deres tilbud om sosiale og andre aktiviteter.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, mener at det er viktig å motivere kvinner til yrkesaktivitet og til å klare seg selv. Det er som byrådet sier, viktig for integreringen at innvandrerkvinner inkluderes i storsamfunnet og får oppleve at de har både plikter og rettigheter her. Det er derfor positivt at byrådet ønsker å prioritere arbeidsrettede tiltak spesielt tilrettelagt for kvinner.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, gir også sin tilslutning til et særlig fokus og tiltak for de mennesker som i dag har minst tilknyting til arbeidslivet.

Rusmisbruk

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, R og KrF, er opptatt av at rusmisbruk handler både om narkotikamisbruk og alkoholmisbruk. Andelen som berøres av alkoholmisbruk er stor, og problematikk knyttet til vold og kriminalitet er i høy grad gjeldende også i denne sammenheng. Oslos liberale skjenkepolitikk medfører økt rusmisbruk, vold og kriminalitet.

Komiteen er enig med byrådet i at Rusreform 2 har ført til en splittet tiltakskjede og at klienter nå kommer i en enda sterkere klemme mellom ulike instanser.

Komiteen mener at rusomsorgen i Oslo skal være en sammenhengende behandlingskjede, der fysisk og psykisk helse, botilbud og inntektssikring ivaretas samtidig. Arbeidet med å få til dette skal intensiveres.

Kombinasjon av rusmisbruk og psykiske lidelser

Komiteen mener det er viktig å gi et godt tilbud til barn av mennesker med psykiske lidelser og barn av rusavhengige. Komiteen viser i denne sammenhengen til budsjettbehandlingen i desember 2007 og H, F, V og KrFs verbalforslag om "Barn av rusmisbrukere" som ble enstemmig vedtatt: "Byrådet bes utarbeide en plan for samordning av kommunens og bydelenes tjenester overfor barn av rusmisbrukende foreldre, slik at innsatsen for disse barna blir styrket. Byrådet bes utarbeide og inngangsette et opplæringsprogram om behovene hos barn og unge av rusmisbrukende foreldre, for å sikre at skolehelsetjenestene og andre organisasjoner og bydelstjenester for barn og ungdom, har nødvendig kompetanse for å ivareta disse barnas behov."

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, R og KrF, viser til at bystyret har bedt byrådet om å utarbeidet en alkoholpolitisk handlingsplan. Disse medlemmer vil komme tilbake til tiltak innenfor dette området når denne saken kommer.

Ulike funksjonshemninger

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, viser til komiteens arbeid med strategi for mennesker med funksjonshemninger, og at intensjonene i denne videreføres.

Komiteen, understreker at universell utforming er en forutsetning for samfunnsdeltakelse, arbeid, fritid og aktivitet for mange. Det er derfor viktig også i et aktiviseringsperspektiv at det jobbes strategisk, grundig og langsiktig med dette.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, viser til hvordan personer med funksjonsnedsettelser utestenges fra arbeidsmarkedet. Disse medlemmer mener at kommunen selv må ta et større ansvar ved å ansette flere med funksjonsnedsettelser. Dette er i tråd med statens anbefalinger og i intensjonen i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, IA, Oslo kommune burde fastsette egne mål slik at en bestemt andel av de nytilsatte skal rekrutteres fra nevnte gruppe.

Komiteens mindretall, medlemmene fra V og KrF mener kommunen som arbeidsgiver bør bli bedre på aktiv rekruttering, for å øke andelen ansatte med funksjonsnedsettelser.

Tigging og prostitusjon

Komiteen viser til komiteens arbeid med den nylig avgitte prostitusjonsmeldinga med hensyn til tiltak inn mot dette miljøet.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, understreker at det er mange årsaker til at det er tiggere i Oslos gater. Tigging kan anses som et symptom på et bredt spekter av de underliggende problemer som denne meldingen omtaler. Mangfoldighet i årsak krever mangfoldighet i tiltak. Disse medlemmer ønsker en økt innsats mot menneskehandel. Disse medlemmer ønsker ytterligere satsning på lavterskel jobbtilbud, slik at det er mulig å raskt skaffe seg inntekt for den som trenger det, uten å måtte ty til tigging eller kriminalitet. Disse medlemmer understreker at det ikke er akseptabelt med aggressiv og pågående adferd fra noen i Oslos gater.

Komiteen minner om at Stortinget har opphevet forbudet mot tigging, og at innsatsen må rettes andre steder enn ensidig mot det kriminalpolitiske.

Inkludering av minoritetene:

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, registrerer at minoriteter som gruppe har lavere yrkesdeltakelse enn gjennomsnittet i Oslo, og er overrepresentert blant lavinntektsgrupper. Lavere yrkesdeltakelse og høyre arbeidsledighet blant minoritetene er en viktig grunn til at denne gruppen har vanskelige levekår, og i større grad er avhengige av offentlige støtteordninger. Disse medlemmer er opptatt av at byrådet forsterker innsatsen mot dårlige levekår slik at disse ikke videreføres til neste generasjon innvandrere, og er svært opptatt av at fattigdom ikke går i arv. Det er svært viktig at barn og unge med minoritetsbakgrunn behersker norsk språk så tidlig som mulig i skolegangen for å sikre et godt læringsutbytte og dermed klarer å forbedre levekår på sikt, utdanningssystemet er samfunnets viktigste arena for sosialutjevning.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, mener at Oslo kommunens handlingsplan fra 2001 for likebehandling og økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til kommunale virksomheter har ikke gitt ønskede resultater. Handlingsplanen ble ikke fulgt opp. Både bydelene og kommunens virksomheter og etater unnlot å rapportere gjennom årsberetninger om hvor mange personer med minoritetsbakgrunn som ble ansatt. Dette er tidligere tatt opp og kritisert gjennom mange år nå, og det ble etterlyst evalueringen av denne handlingsplanen. Disse medlemmer slår fast at kommunen ennå ikke har satset på en offensiv rekrutterings politikk overfor minoriteter i Oslo. I ledende stillinger i kommunen er personer med minoritetsbakgrunn i liten grad representert.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V, R og KrF, viser til kommunens handlingsplan fra 2001 for "Likebehandling og økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn til kommunen" og at resultatene denne har gitt nå skal evalueres. Disse medlemmer er bekymret for den høyere arbeidsledigheten og lavere yrkesdeltagelsen blant en del av minoritetsgruppene og går inn for at kommunen skal ha en aktiv politikk for å motvirke dette.  

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener at kommunen som arbeidsgiver har et særlig ansvar for å gå foran som et godt eksempel ved å øke andelen av de kommunale ansatte som har minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer viser til forslaget bystyret har til behandling om at Oslo kommune må gå foran og gjennomføre forsøksprosjekter med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn, samt forslag om at kommunen skal utarbeide planer for å rekruttere flere med etnisk minoritetsbakgrunn i ledende stillinger.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V, R og KrF, mener at Oslo kommune bør bidra til å ta i bruk den kompetansen personer med minoritetsbakgrunn besitter i kommuneforvaltningen og legge til rette for større mangfold. Disse medlemmene mener at mangfoldet er viktig og helt nødvendig for å løse oppgavene i et mer sammensatt samfunn. Det er avgjørende og viktig for kommunens legitimitet at forvaltningen så langt som overhodet mulig å gjenspeile mangfoldet i byen.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener at tiden er inne for at Oslo kommune skal ta i bruk moderat kvotering av personer med minoritetsbakgrunn på noen utvalgte kommunale virksomheter. Regjeringen har i år startet et prøveprosjekt med moderat kvotering av kvalifiserte innvandrere i 12 statlige etater.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF mener kommunen som arbeidsgiver bør bli bedre på aktiv rekruttering, for å øke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, viser til at bystyremelding 1/2007 ikke inneholder nye tiltak for å forbedre levekårene for den delen av den fattige befolkningen som har minoritetsbakgrunn.

Tiltak rettet mot kvinner med minoritetsbakgrunn

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, merker seg at byrådet gjennom denne aktiviseringsmelding vil satse sterkt for å få kvinner med minoritetsbakgrunn inn i arbeidslivet. Dette fordi mange minoritetsfamilier er overrepresentert i lavinntektsgruppe, og ofte har disse familiene bare en inntekt. Av 12000 barn og unge som kommer fra fattige familier i Oslo, har vi 10000 barn som kommer fra fattige minoritetsfamilier. Det er viktig at fattigdom ikke går i arv, slik at både barna og en ny generasjon minoritetskvinner får begrensede valgmuligheter.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, er for at disse kvinnene skal få tilbud til språkopplæring, og kvalifiseringstiltak som Ny sjanse og Quo Vadis for dem som har hatt lang botid uten å kunne klare på egenhånd å ha en varig tilknytning til arbeidslivet. Det er svært viktig å satse på en tettere individuell oppfølging for disse kvinnene, slik at disse kan delta i arbeidsmarkedet og ha mulighet for å bli økonomisk selvstendige.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, mener at det er viktig ved behov å tilrettelegge for barnepass med faglig pedagogisk kompetanse og innhold når disse kvinnene deltar på språkopplæring og tiltak.

Komiteens mindretall, medlemmene fra H, F, V og KrF, synes det er positivt at byrådet i meldingen legger sterk vekt på å hjelpe kvinner med minoritetsbakgrunn inn i arbeidslivet gjennom språkopplæring og ulike kvalifiseringstiltak. Behov for barnepass i denne sammenheng bør løses gjennom å målrette og tilpasse tilbud til barna, i de tilfellene dette må til for at deres mødre skal ha mulighet til å følge opplæringstiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, deler derfor ikke byrådets syn om at minoritetskvinner skal passe hverandres barn når de skal på tiltak og språkopplæring.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, viser til studier fra Folkehelseinstituttet som viser at kvinner med minoritetsbakgrunn får dårligere svangerskapsomsorg enn etnisk norske kvinner. Ett av tre barn som var dødfødte, ble født av kvinner med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer ber derfor byrådet sette inn tiltak for å bedre svangerskapsomsorg for disse kvinnene.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, F, SV, V og KrF, mener at skolehelsetjenesten bør ta på seg den viktige rollen i forhold til en kontinuerlig informasjonssatsning/strategi rettet mot ungdom med minoritetsbakgrunn for å få opplyst dem om de uheldige konsekvensene knyttet til misdannelser, og for tidlig fødsel som kan ramme deres barn i fremtiden ved inngåelse av søskenbarnekteskap.

Tiltaksplan for alternativer til rusmiljøene i Oslo sentrum

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, er opptatt av at tilbud om aktivisering må være tilpasset et mangfold av mennesker. Frivillige organisasjoner som Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen gjør en svært viktig jobb for rusmisbrukere i så måte. Deres fleksible lavterskeltilbud er viktig sosialt, som mestrings- og arbeidstrening, og de bidrar til å gi folk en mening i hverdagen. Etablering av slike "hybride" tiltak hvor folk kan komme og gå betyr også at samfunnet får benyttet ellers ubrukte ressurser. Kommunen bør styrke samarbeidet med frivillig sektor slik at flere kan få et slikt tilbud. At byrådet gir disse mulighet til å holde den svært lave inntekten herfra utenfor ved utmåling av økonomisk sosialhjelp, er svært viktig.

Komiteens mindretall, medlemmet fra R, viser til at også mange fattige som har rusproblemer, har fått vesentlig dårligere levekår i Oslo etter at Rusreform 2 har medført at det i nesten ikke finnes et døgnåpent sosialmedisinsk akuttilbud av den typen som den kommunale avrusningsstasjonen i Storgata 36 tilbød tidligere. Dette medlem mener det er nødvendig å opprette en slik sosialmedisinsk mottaksenhet i kommunal regi ettersom det ikke er noe som tyder på at statlige myndigheter vil definere slik virksomhet som en del av spesialisthelsetjenestens ansvar.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R viser også til at bystyret 22. juni 2004 bl.a. vedtok: "Bystyret ber om at både kommunens eget hjelpeapparat og det øvrige hjelpeapparatet som er offentlig finansiert, legger om arbeidet slik at en får langt større vekt på individrettet sosialt arbeid rettet mot enkeltpersoner som ønsker å komme seg ut av dagens rusmiljø og over i en bedre tilværelse." Disse medlemmer kan ikke se at byrådet har gjennomført en slik omlegging av ressursbruken.

Sosialtjenesten og økonomisk sosialhjelp

Komiteens mindretall, medlemmene fra H, F og KrF, mener det er riktig å stille økte krav og vilkår for å motta økonomisk sosialhjelp, så sant det samtidig tas godt hensyn til den enkeltes muligheter til å oppfylle disse vilkårene. Det bør gjøres flere forsøk med også å stille krav til ektefelle/ partner i de tilfelle dette er hensiktsmessig, for eksempel at ektefelle/ partner skal delta i norskopplæring eller kvalifiseringsprogram. Par må motiveres bedre til å forstå at en høy økonomisk sosialhjelp og trygdeytelser fordi de har mange barn, likevel ikke gir dem en bedre situasjon enn om begge foreldre kommer i arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, vil peke på at selv om man øker aktiviteten for å få folk i arbeid, vil det alltid være en gruppe mennesker som faller utenfor samfunnet. For disse må det være tilstrekkelig med lavterskeltilbud av ulikt slag. Frivillige tiltak i denne forbindelse er viktige.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, F, SV, V og KrF, deler byrådets oppfatning av at det i utgangspunktet skal stilles krav å vilkår for å motta sosialhjelp. Ideen om et motivasjonstillegg er også positiv.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, er imidlertid kritisk til at byrådet syn om at sosialhjelpsmottaker som ikke vil samarbeide, kan sanksjoneres ved hjelp av økonomisk virkemidler. Mange sosialhjelpsmottakere er i en ytterst vanskelig situasjon, og det kan være mange grunner til samarbeidsproblemer. Det skal imidlertid ikke føre til at de mister en rettighet som de etter lov om sosiale tjenester har. Det vises til at byrådet flere steder i meldingen skriver at det er sterkt opptatt av den enkelte brukers rettigheter. Dette bør også gjelde i denne sammenheng.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV ser utfordringen i at noen familier mottar sosialhjelp i et slikt omfang at det ikke lønner seg økonomisk å arbeide. Det må være mulig å finne løsninger for å unngå det, løsninger som for eksempel innebærer en kombinasjon av arbeid og sosialhjelp.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, mener at å redusere satsene for å motvirke slike situasjoner vil imidlertid kunne ramme grupper som ikke bør rammes. Det er i tillegg ingen forskning som bekrefter at lavere sosialhjelpssatser fører til at flere kommer ut i aktivitet eller arbeid.

Komiteens medlem fra V ønsker at sosialhjelpsatsene utmåles slik at alle som trenger støtte skal få et bedre grunnlag for selv å kunne arbeide seg ut av problemene, samtidig som det er et mål å ta vekk behovet for små særytelser som krever omfattende saksbehandling. Disse medlemmer vil forenkle de ulike støtteordningene.

Komiteens mindretall, medlemmene fra H og KrF mener at den økonomiske sosialhjelpen skal være tilstrekkelig til å leve av etter en nøktern standard, men disse medlemmer understreker at sosialhjelp skal være en midlertidig løsning - målet må være at flest mulig kommer tilbake i inntektsgivende arbeid evt. trygd. Det må kunne vurderes vilkår innenfor lovverkets rammer, for utbetaling av sosialhjelp, som foreksempel arbeidstrening eller deltakelse på andre kvalifiseringstiltak som styrker den enkeltes sjanse for å komme tilbake i arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, F, SV, V og KrF, understreker at økonomisk sosialhjelp skal være en midlertidig ytelse. Det er ikke meningen at personer skal motta sosialhjelp i lange perioder. I slike tilfeller skal de i stedet vurderes for trygdeytelser.

Komiteens mindretall, medlemmene fra H minner om at Oslo har hatt høyere satser enn de statlige normene.

Komiteens mindretall, medlemmet fra SV, registrerer at byrådet i meldingen fortsatt foreslår å beregne kontantstøtten som inntekt og å legge dette til grunn ved utmåling av sosialhjelp. Dette medlem konstaterer at kommunene i landet har ulik praksis på dette området. Noen kommuner ser også barnetrygd som inntekt. Slike forskjeller rammer barna. Dette medlem vil at Oslo kommune skal ta kontakt med staten med tanke på at kommunene her skal ha en mer enhetlig praksis.

Komiteens mindretall, medlemmet fra R, peker på at vi bør unngå å få en sortering av sosialhjelpsmottakere i et A- og B-lag. Dette medlem mener at en slik sortering mellom de som kan og vil inngå velferdskontrakter, og de som ikke kan er uheldig om den skal bestemme nivået på den hjelp samfunnets siste sikkerhetsnett skal tilby. Dette medlem foreslår igjen at kontantstøtten bør holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, er glad for at antall personer som over tid får sosialhjelp har gått ned i Oslo de siste årene. Men det er bekymringsfullt at antallet barn som lever i familier som er avhengig av trygd og sosialhjelp samtidig er gått opp. For familier som over tid lever av sosialhjelp, bør det sosialfaglige arbeidet styrkes.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, er av den oppfatning at når en saksbehandler i sosialtjenesten kan ha opptil 70 familier å følge opp på samme tid, sier det seg selv at det er vanskelig å greie å følge opp den enkelte families behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, viser til bystyrets verbalvedtak H19 fra 13. desember 2006 som ba byrådet fremme en sak om sosialhjelp. Bystyret vedtok at "Saken skal spesielt se på brukere som kommer rett fra barnevernet, samt situasjonen for familier med mer enn tre barn." Disse medlemmer kan ikke se at denne delen av bystyrevedtaket er ivaretatt i tilstrekkelig grad.

Individuell plan

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, mener at NAV-reformen gir gode muligheter til å hjelpe flere mennesker inn i aktivitet og arbeid, og til å bli selvhjulpne. Dette er viktig for menneskene selv slik at de øker sin selvforståelse med de positive ringvirkninger det har, ikke bare for å spare trygdeytelser for samfunnet. Bruk av Individuell Plan (IP) er et viktig redskap i den forbindelse, og det er positivt at byrådet satser på økt bruk av IP.

Komiteens mindretall, medlemmene fra V og KrF, viser til at de 10 millionene som byrådet nevner er satt av på 2007-budsjettet til å øke bruken av IP, er et resultat av byrådets budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, viser til at meldingen gir en grei oversikt over hvordan både den enkeltes rett til å få utarbeida individuell plan og sosial- og helsetjenestens plikt til å utarbeide slike planer, er hjemla i lover og forskrift. Men det gis ingen konkret redegjørelse for hvilke endringer - kvalitativt eller kvantitativt - som er skjedd i kommunale tjenesters oppfølging av lov og forskrift i de siste åra.

Introduksjonsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF mener det er særlig viktig at kvinner som har rett til introduksjonsordningen, får tilbud om barnepass slik at de kan delta i programmet. I en del av bydelene har dette vært en hindring for en del innvandrerkvinner for å komme raskt i gang med introduksjonsordningen. Disse medlemmer viser til at kommunerevisjonen har funnet at mangel på barnepass har vært til hinder for at personer har kunnet delta.

Ny sjanse

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, R og KrF, viser til at kvalifiseringsprogrammet Ny sjanse ikke er etablert i alle bydeler. Det er viktig at innvandrere som er langtids sosialhjelpsmottakere og som bor i disse bydeler, får tilsvarende tilbud.

Bedrifter for yrkeshemmede - Arbeidsmarkedsbedrifter

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF ser fram til at byrådet oppretter flere arbeidstreningsplasser i offentlig regi og bidrar aktivt til at dette skjer også i privat regi.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V, R og KrF mener det er særs viktig at byrådet arbeider aktivt for å få opprettet flere tiltaksplasser for mennesker med ulike former for funksjonshemninger som ikke kan delta i det ordinære utdannings- og arbeidsmarkedet.

Quo Vadis

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV leser at byrådet ønsker å forsterke og utvide tilbudet ved Quo Vadis, både til flere bydeler og til å gjelde menn. Disse medlemmer mener at dette formuleres som noe byrådet skal iverksette.

Handlingsprogram Oslo indre øst - Groruddalsatsningen - Søndre Nordstrand-satsningen

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, mener at den store variasjonen i levekår mellom Oslos bydeler viser hvor viktig det er med spesielle områdesatsinger. Disse medlemmer vil vise til resultatene av den tiårige satsingen gjennom "Handlingsprogrammet for Oslo indre øst." SSBs levekårsindeks viser imidlertid at disse bydeler fremdeles ligger vesentlig under gjennomsnittet for Oslo. Disse medlemmer mener at kommunen burde hatt en strategi for oppfølging da handlingsprogrammet ble avsluttet for et par år siden.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, mener at etableringen av et eget Handlingsprogram for Groruddalen har vært viktig i forhold til å forsterke satsingen i denne delen av Oslo kommune. Dette medlem har lenge vært opptatt av å øke innsatsen i Groruddalen knyttet til viktige utfordringer etter mønster fra satsingen i Oslo indre øst.

Dette flertallet er opptatt av at Handlingsprogrammet for Groruddalen legges opp etter samme mal som det tidligere Handlingsprogrammet for Oslo indre øst, herunder at det åpnes for stor grad av lokal medbestemmelse knyttet til bruken av midlene.

Komiteens mindretall, medlemmene fra V og KrF beklager at regjeringen i stor grad legger opp til detaljstyring av Groruddalsmidlene, og vil be om at byrådet tar opp dette gjennom sin kontakt med berørte departementer.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, vil peke på at det har vært en prioritert oppgave å sikre oppstart av et eget handlingsprogram for å løse utfordringene i Oslo sør. Dette medlem vil understreke at Søndre Nordstrand har mange av de samme utfordringene som bydelene i Groruddalen står overfor.

Komiteens mindretall, medlemmene fra V og KrF, viser til at Handlingsprogrammet for Oslo sør ble startet opp av Oslo kommune i 2007 gjennom det ikke-sosialistiske budsjettsamarbeidet, og beklager at regjeringen i statsbudsjettet ikke har kommet tilstrekkelig på banen i forhold til å legge inn midler til satsing i Oslo sør, forholdsmessig tilsvarende ambisjonene for Groruddalen og tidligere handlingsprogram i Oslo indre øst.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF mener det er svært viktig å videreføre Handlingsprogrammet Oslo sør i årene fremover, og dette medlem forventer at regjeringen i statsbudsjettet for 2009 finner rom til å sette av tilstrekkelige midler til det som bør være statens andel knyttet til et slikt viktig handlingsprogram.

Komiteens mindretall, medlemmene fra H, V og KrF, mener at i tillegg til handlingsprogram for særlige områder i Oslo, bør det også være et stort fokus på å identifisere utsatte grupper og behov på tvers av bydelsgrenser. Dette bør ses i sammenheng med funn i FAFO undersøkelsen som viser at det er innvandrere som dominerer i forhold til lav yrkesdeltagelse og lav inntekt. Når innvandrergrupper flytter ut fra indre by og mot nordøst er dette et tegn på økte levekår. Særlige områdetiltak er ikke alltid like treffsikre som tiltak rettet direkte mot særlig utsatte grupper.

Boligsosialt arbeid

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, V, R og KrF, viser til behandlingen av byrådets varslede boligmelding, og vil komme tilbake med merknader og forslag under behandlingen av denne.

Barnehager og førskolealder

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, er sterkt opptatt av barnehageplass til alle barn som en del av det pedagogiske tilbudet til barn. Oslo har en spesiell utfordring i å sikre kvalifiserte førskolelærere til alle barnehagene. Det må derfor settes inn økt innsats for å skaffe flere ansatte med pedagogisk utdanning i barnehagene, for å sikre god kvalitet i alle barnehager.

Oppvekst og levekår - fokus på barn og unge

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, mener det er en bekymringsfull høy andel barn som lever under vanskelige økonomiske kår i Oslo. Iflg FAFO lever 12 000 barn i familier med inntekt under OECDs fattigdomsgrense. Dette er en høyere andel, også prosentvis, enn noe annet sted i landet. Barn har liten mulighet til å påvirke sin situasjon i denne sammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V, R og KrF, mener at forebyggende arbeid blant barn og unge, er den viktigste investeringen kommunen kan gjøre. Barn og ungdom er vår viktigste ressurs. At barn får en trygg og god oppvekst er en viktig forutsetning for inkludering. Å satse på et godt barnetilbud til alle barn og en god skole som greier å følge opp den enkelte elevs behov er det viktigste vi kan gjøre for å hindre ekskludering og fattigdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, viser til at byrådet fremhever hvor viktig føringene som legges i barndommen er for fremtidige levekår. Barn som vokser opp i fattigdom er således i en risikosituasjon. Å styrke det forebyggende arbeidet for barn og ungdom vil således være svært viktig, nettopp for å nå disse gruppene. Det er i hovedsak i bydelene velferds- og fritidstilbud gis til barn og unge.

Disse medlemmer er bekymret for den vanskelige situasjonen mange unge enslige asylsøkere lever i. De er i landet uten å ha nære omsorgspersoner rundt seg, og er fullstendig avhengig av at skole, sosialtjeneste, barnevern og andre instanser fungerer godt.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, er derfor sterkt opptatt av å sikre at barnevernet gir et godt tilbud til alle enslige mindreårige asylsøkere. Spesielt blir ettervernstilbudet for aldersgruppen 18 til 23 viktig.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, mener at dette gjelder både i forhold til økonomisk støtte, boligtilbud, helsetilbud og sikre tilhørighet knyttet til fosterfamilier eller besøksfamilier. Oslo kommune bør også samarbeide med frivillige organisasjoner for å bidra til å bygge varige sosiale nettverk rundt disse ungdommene.

Utdanning

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener at skolen trenger gode og forutsigbare økonomiske rammer for å kunne planlegge driften. Det gir trygghet både for elever og lærere. Stykkprisfinansiering gir dårlige rammer og svært liten forutsigbarhet, og den fører til at elevene blir sett på som et middel for å få budsjettet til å gå opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, vil fremheve at skolen har en svært viktig rolle i å utjevne sosiale forskjeller og ulikhet. Forskning viser at det har stor betydning å rette innsatsen inn så tidlig som mulig hos elever som sliter.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, mener at byrådets overdrevne fokus på testing og rangering av elever og skoler, ikke er en riktig vei å gå for å skape en skole som utjevner forskjeller. Disse medlemmer er tilfredse med at byrådet vil legge økt vekt på tilpasset opplæring, det har elever etter loven krav på. Utviklingen i osloskolen har vist en utvikling i retning av færre lærere og flere elever, hvilket begrenser lærerens muligheter til å se hver enkelt elev.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, deler byrådets bekymring over det høye antallet som faller fra i videregående skole. Å sikre tilstrekkelig med læreplasser vil være et viktig virkemiddel.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V, R og KrF, mener at kommunen må ta et større ansvar for å sikre dette, og vil foreslå at alle kommunens virksomheter utarbeider planer med tanke på etablere flere læreplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og R, mener at også privat sektor må ta et større ansvar for å øke antallet læreplasser. Oslo kommune kan for eksempel være mer offensive i utlysninger av anbud, ved å kreve at leverandører skal ta i mot lærlinger. Leverandørers mulighet vil naturligvis variere, det kan være vanskelig i enmannsbedrifter og det kan være vanskelig om leverandøren ikke holder til i Norge. Formuleringer i en anbudsutlysning må ta høyde for slike forhold.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A påpeker at sosioøkonomiske årsaker skaper større forskjeller i skoleprestasjoner her i landet enn i mange andre land. Disse medlemmer understreker at Oslo skolen har store utfordringer, med over 30 % elever med minoritetsbakgrunn, 25 % frafall fra den videregående skole, rundt 40 % av disse er elever med minoritetsbakgrunn. Disse medlemmer mener derfor at økt lærertetthet, økt satsing på heldags skole og leksehjelp i og utenfor SFO er med å bidra til å redusere sosiale forskjeller som skaper skoletapere som blir neste generasjons fattige.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, konstaterer at byrådet gir en generell beskrivelse av noen problemer i skolen uten å foreslå konkrete tiltak som er knytta til fattigdomsproblematikken eller som kan sies å være en treffsikker lokalpolitikk for bekjempelse av fattigdom. Oslo-skolen er en mangfoldig møteplass med elever som har bakgrunn fra mange land og kulturer. Dette er en berikelse for skolen. Dessverre blir mange elever gjort til problemer på grunn av at de ikke får undervisning på et språk de forstår.

Komiteen understreker behovet for en raskere behandling av søknader om kartlegging og godkjenning av utdanning og annen kompetanse fra utlandet.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, er av den oppfatning at noen deltagere med høyre utdanning fra utlandet trenger intensiv norskopplæring for raskt å kunne gå videre i et utdanningsløp. Det er derfor viktig å kunne gi differensiert tilbud til alle som går på voksenopplæringen, slik at alle får en opplæring tilpasset deres nivå.

Komiteens mindretall, medlemmet fra R, viser til at elevene verken får opplæring i sitt eget morsmål eller fagundervisning på et språk de forstår inntil de kan klare å følge fagundervisningen på norsk, slik regelverket krever. Norskopplæringa på ti måneder i mottaksklasser for nyankomne elever er alt for kort. All forskning viser at det tar mange år å lære seg et nytt språk så godt at en kan tilegne seg nye kunnskaper på dette språket.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, vil peke på at Osloskolen er i dag styrt etter såkalte New Public Management prinsipper. Skolen er sterkt målstyrt. Ansvar for å nå måla og holde budsjettet er lagt på den enkelte skole. Oppgaver som før lå i Utdanningsetaten ligger nå på det enkelte arbeidssted. Omfattende byråkratiske rapporteringssystemer er tatt i bruk, og tar tid fra pedagogisk virksomhet. Oslo har fått en skole som legger mindre vekt på menneskelig vekst, og som er sterkt prestasjonsfiksert. Resultater på enkeltprøver og den enkeltes individuelle prestasjoner blir mest verdsatt.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, ønsker en skole som er utviklingsorientert, og gjør mennesker i stand til å bli aktive deltakere i samfunnet, dvs. en skole som utvikler hele mennesker. Opplæringen bør tilpasses den enkelte, slik at hver elev får utviklet evnene sine på best mulig måte, samtidig som det legges stor vekt på sosialisering, fellesskap og klassemiljø. En skole utvikla på denne måten vil være nyttig også som en del av en politikk for å bekjempe fattigdom.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og R, mener at Oslo-skolen har i dag et test- og prøveregime som overgår alle andre kommuner i landet. Byrådet har gått i spissen for innføring av fleksibel skolestart og oppretting av fellesskoler for ungdomstrinnet og videregående (8-13-skoler). Dermed har Oslo fått glidende overganger mellom barnehage, grunnskole og videregående skole.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, SV, V og KrF, mener at byrådet har et viktig fokus når de er særlig oppmerksom på barn med dårlige levekår, og understreker at utdanning er et viktig verktøy for å bekjempe fattigdom og marginalisering.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, V og KrF, mener det er viktig at byrådet fortsetter sin satsing på å styrke rådgivningstjenesten i skolen for å hindre frafall.

Skolefritidsordning og leksehjelp

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, mener at leksehjelpsprosjekter i større grad må bli en integrert del av skolehverdagen. På mange skoler er det allerede innført utvidet skoledag. Én av skolene melder at nå blir nærmere 100 % av elevens lekser unnagjort, mens tallet tidligere var 70 %. I Groruddalen er det takket være den statlig-kommunale satsingen igangsatt flere heldagsskoleprosjekter. Likeledes har utvalgte skoler i andre bydeler slike forsøk ved hjelp av statlige midler.

Disse medlemmer mener at flere av osloskolens elever burde få tilbud om leksehjelp i skolen, gjerne i et heldagsskoleprosjekt, og vil at byrådet skal initiere dette.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R er av den oppfatning at byrådet tar feil når det i meldinga hevedes at dagens SFO "gir omsorg og trygt tilsyn i den tiden elevene ikke er på skolen og de foresatte er på arbeid." Hovedårsakene til dette er høy foreldrebetaling og lav bemanning. Disse medlemmer mener skolefritidsordningen (SFO) skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av foreldres og foresattes økonomi. Ei god, offentlig skolefritidsordning vil være billig forebyggende barne- og ungdomsarbeid, og en viktig arena for utvikling av språklige og sosiale ferdigheter.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, mener at ett enkelt tiltak er å sørge for at skole og SFO sett under ett har et godt tilbud om servering av mat.

Komiteens mindretall, medlemmene fra H, V og KrF, støtter byrådets satsing for å styrke lese- og skriveopplæring og basisopplæring. Slik kunnskap er viktig for at elevene senere skal kunne klare utfordringene i voksenlivet.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, V og KrF, er svært positive til at byrådet har en todelt strategi i forbindelse med leksehjelpsordningene, nemlig både å integrere gode leksehjelpsordninger i skolefritidsordningene, og å videreføre leksehjelpstiltak utenfor SFO.

Fritidstilbud

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, mener at også denne delen av meldinga er prega av allmenne ord og fravær av konkrete tiltak som kan bidra til å forebygge fattigdom og hindre at ungdom faller utenfor. Opplysningen om at "de aller fleste bydeler har kommunale fritidstilbud" gir inntrykk av at byrådet ikke har en framdriftsplan for å sikre at alle bydeler skal ha fritidsklubber og andre offentlige fritidstilbud for alle aldersgrupper.

Frivillige organisasjoner og fritidsklubber

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, mener at det er viktig med åpne møteplasser for alle, der verken kulturbakgrunn eller sosialstatus stenger barn og unge for deltagelse. De frivillige organisasjoner driver viktige aktiviteter og tilbud som skaper et godt nærmiljø for barn og unge, og som er svært viktig fra et forebyggende perspektiv. Fritidsklubber er en annen viktig møteplass for barn og unge som ikke deltar i annet organisert tilbud.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, mener at alle bydeler i Oslo skal ha fritidsklubber tilgjengelige. Det er nemlig her problematferd kan forebygges, og barn og unge med sosiale problemer fanges opp.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, understreker at innvandrerorganisasjoner bør delta på lik linje med alle andre frivillige organisasjoner i det forebyggende arbeidet blant barn og unge i Oslo. Jenter med minoritetsbakgrunn har få møteplasser for fellesaktiviteter, det er derfor nødvendig å opprette flere møteplasser for denne gruppen for å unngå deres ekskludering.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, F, SV, V og KrF, har den oppfatning at nærmiljøtiltak der politi, skole, foreldre og frivillige organisasjoner står sammen skaper trygge lokalsamfunn, og kan forebygge rusmiddelproblem, kriminalitet, og problematferd.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, mener at det i kommunens forebyggende arbeid derfor er avgjørende at rusfrie flerkulturelle møteplasser for barn og unge finnes i alle bydeler og videreutvikles.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, V og KrF, understreker at det er svært viktig at kommunen satser på flerkulturell kompetanse innenfor barnevern, rusomsorg, skolevesenet etc for å løse vanskelige og sammensatte oppgaver. Kommunen bør legge forholdene til rette for et bedre tverrfaglig samarbeid med både barnehager, skole, PPT, barnevern, fastlege, helsestasjon, skolehelsetjeneste og tannhelsetjeneste, dette for å bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og unge.

Barnevern

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, konstaterer at byrådet ikke beskriver tiltak for å få til en kraftig reduksjon av den andelen av meldinger til barnevernet som blir henlagt uten undersøkelse. I den tida byrådet arbeidet med denne meldinga, utarbeidet Fylkesmannen rapporten "Prosjekt meldinger 2006 - 2007 En kartlegging av 58 henlagte meldinger fra fire bydeler i Oslo." De funn Fylkesmannen har gjort her, har betydning også når det gjelder utforming av en politikk for fattigdomsbekjempelse. Fylkesmannen mener at "65,5 % av de henlagte meldingene vært undersøkt etter barnevernloven § 4-3". Fylkesmannen peker også på at § 4-3 er "en pliktbestemmelse, noe som medfører at det er en tjenesteforsømmelse om undersøkelse ikke blir foretatt." Dette betyr at et stort antall barn hver uke i den undersøkte perioden i 2006 ble rammet av kommunale tjenesteforsømmelser i disse fire tilfeldige bydelene.

Komiteens mindretall, medlemmet fra R mener at med den ledelseskulturen som nå er rådende i Oslo kommune, antar dette medlem at hovedårsaken til dette er å finne i byrådets politikk og byrådsavdelingens effektive metoder for å sette den ut i livet overfor bydelene.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R mener ei kraftig styrking av barnevernet i Oslos bydeler er nødvendig, også som et ledd i arbeidet med å bekjempe fattigdom.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, viser til at barnevernet i sitt arbeid møter mange barn som lever i fattigdom. Det er i dag for lite fokus på fattigdomsproblemer barn møter, også fra barnevernets side. Det er behov for et tettere samarbeid mellom barnevernet og sosiatjenesten/NAV for å kunne imøtekomme disse barna og deres familiers behov.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, er opptatt av den viktige rollen barnevernet har i å bidra til å gi barn og unge en trygg og god oppvekst. For å fylle den viktige rollen er det flere forhold som kan og bør forbedres.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, registrerer at flere instanser, som for eksempel Fylkesmannen har påpekt hvordan for få ressurser synes å ha påvirket barnevernets arbeid i førstelinjen. Det er uakseptabelt. Barn har som etter loven har krav på hjelp, skal få hjelp, uavhengig av barnevernet ressurssituasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, mener at det også er viktig med en mer helhetlig tilnærming til barn og unge som er i en vanskelig situasjon. Det betyr at det bør satses på økt samhandling mellom barnevernet og helsevesenet, med tanke på både fysisk og psykisk helse, og i forhold til rusproblematikk.

Disse medlemmer vil også trekke frem et tredje viktig område, nemlig ettervernstilbud til unge mellom 18 og 23 år. Denne aldersgruppen har vært for dårlig prioritert fra barnevernets side, og tatt betraktning at disse utgjør en svært sårbar gruppe er det viktig at innsatsen styrkes her.

Forebyggingsarenaer og barnevern

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF mener at kommunens barnevern har et spesielt ansvar for å avdekke problemer så tidlig at tiltak kan settes inn for å unngå varige skader hos barn og unge som lider under omsorgssvikt, eller har atferdsproblemer. Disse medlemmer mener at tiltak for å styrke barn og unges oppvekstvilkår må fortsatt være et viktig satsingsområde for byrådet i Oslo. Det bør være et overordnet mål for kommunens barn -og ungdomspolitikk å sikre alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uansett hvilke sosial eller kulturbakgrunn og hvor i Oslo de bor. Kommunen bør legge stor vekt på å styrke forebyggende arbeid overfor barn, unge og deres familier i risikoutsatte grupper. Og at når hjelpetiltak settes inn skal det bygges på barnets foreldre som ressurspersoner. Det er av stor betydning å styrke foreldrenes kompetanse og mestringsferdigheter. Men skal også samtidig og hele tiden vurdere hva som er best for barna i en omsorgssituasjon.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A mener at familien, barnehage, skole og fritid danner sentrale og trygge rammer rundt alle barn og ungdomsliv. I dag opplever vi at vårt samfunn har vært gjennom store endringer i forhold til disse sentrale rammene, og barn og unge lever i et annet sosialt og kulturelt samfunn enn sine foreldre. Å lykkes på skolen er blitt enda mer nødvendig enn før, fordi det ikke finnes alternativer for å oppnå kvalifikasjoner til å komme inn på arbeidsmarkedet senere i livet.

Disse medlemmer mener at forebyggende arbeid blant barn og unge og deres familier er av stor betydning for å hjelpe utsatte barn og unge med å finne frem i livsløpet.

Forebyggende arbeid på skolen er en innsats som er kontinuerlig og er med å bidra til et godt læringsmiljø som motarbeider mobbing, vold, kriminalitet, rasisme, rus, og diskriminering. I et slik læringsmiljø blir hver enkelt elev sett og godt ivaretatt.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF er av den oppfatning at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et forebyggende tilbud til barn og ungdom og skal bidra til å skape et godt oppvekstmiljø.

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, merker seg at 4-årskontrollen ved helsestasjoner har ingen betydning, hvis det blir oppdaget at en 4-åring med minoritetsbakgrunn ikke kan språket eller har språkvansker men tiltak for å bøte med dette ikke settes i verk straks. Disse medlemmer understreker at det er svært viktig at barn som av ulike grunner har behov for ekstra omsorg og stimulering får god og tidlig hjelp. Gratis kjernetid i barnehage er et viktig tiltak for disse barna. Det er svært viktig å satse på gode barnehager, fordi barnehager med gode pedagogiske innhold har både en forebyggende og helsefremmende funksjon, og kan også bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

Pleie og omsorg

Komiteens mindretall, medlemmene fra A og SV, leser at det store omfanget av eldre ensomme menn, at 6000 eldre menn i Oslo er uten nære venner. Byrådet varsler ikke spesielle tiltak rettet mot denne gruppen. Dette medlem mener at innsatsen mot disse bør forsterkes. Frivillig sektor sitter med mye kompetanse på slikt arbeid, og gjennom nærere samarbeid kunne for eksempel ordninger med besøkstjeneste utvides, og det kunne etableres flere møteplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, V, R og KrF, viser til behandlingen av byrådets varslede omsorgsmelding og sykehjemsbehovsplan, og vil komme tilbake med merknader og forslag under behandlingen av disse.

Komiteens mindretall, medlemmene fra V og KrF, viser til hva FAFOs levekårsundersøkelse har avdekket av ensomhet hos eldre, særlig blant eldre menn. Dette medlem mener at eldresentrenes virksomhet har meget stor betydning for å motvirke ensomhet hos eldre. Byrådet må derfor fortsette sin satsing på eldresentrene og gjerne styrke denne.

Minstepensjonister

Komiteens mindretall, medlemmene fra A, SV og R, viser til at den kommunale tilleggspensjonen for minstepensjonister ble innført like etter at folketrygda ble vedtatt i Stortinget. Begrunnelsen var at det var dyrere å leve i Oslo enn i resten av landet, også for fattige pensjonister. Oslos ordfører har nå i 2008 brukt samme argument for at lønnsnivået bør være høyere i Oslo enn i andre deler av landet.

I 1972 var den kommunale minstepensjonen 132 kroner per måned for en enslig. Den er siden ikke blitt prisjustert. Disse medlemmer mener det er riktig å gjennomføre en prisjustering slik at den lille gruppa som minstepensjonistene er, får en kommunal tilleggspensjon med samme kjøpekraft som da den ble innført.

Komiteens mindretall, medlemmene fra F og KrF, vil vise til at mange minstepensjonister har en anstrengt økonomi og kan defineres som fattige. Dette er en gruppe som i all hovedsak ikke er i stand til øke sin inntekt via inntektsgivende aktiviteter. Det er heller ikke ønskelig at denne gruppen skal måtte tre inn i arbeidslivet etter et langt liv for å sikre seg en verdig økonomisk situasjon.

Komiteens mindretall, medlemmene fra F, er derfor skuffet over at den rød-grønne regjeringen ikke har ønsket å gi denne gruppen et ordentlig økonomisk løft, slik FrPs stortingsgruppe har fremmet forslag om flere ganger.

NAV - Reformen - utfordringer og forventninger

Komiteens flertall, medlemmene fra A, SV, V og KrF, merker seg at både regjeringen og byrådet har store forventninger til NAV - reformen som forventes etablert i alle bydeler innen 2010. Disse medlemmene ønsker at parallelt med gjennomføringen av denne viktige reformen skal foregå kompetanse oppbygging hos de ansatte.

De ansatte må ha kjennskap til rettigheter og hvilke muligheter det finnes i arbeidslivet for brukeren, samt ha kunnskap om sykdomsproblematikk. NAV - systemet må ivareta informasjons- og veiledningsplikten overfor en sårbar gruppe som er avhengig av gode tjenester og jobbe mye mer med holdninger, etikk og verdier.

De ansatte i NAV må strekke seg langt for å nå målene som er nedfelt i reformen, og som er å få flere i jobb og gi et mer helhetlig tilbud tilpasset den enkelte bruker, og ta mer i bruk individuelle planer.

FORSLAG:

Karima Abd-Daif på vegne av A og Marianne Borgen på vegne av SV fremmet følgende forslag:

Forslag til konkrete tiltak til bystyremeldingen:

1.
Bystyret ber byrådet pålegge kommunale virksomheter/etater å utarbeide planer for å øke rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. Det skal rapporteres på måloppnåelse til bystyret.

2.
Bystyret ber byrådet styrke innsatsen blant annet i Næringsetaten slik at flere personer med minoritetsbakgrunn og andre etablerere får hjelp til å etablere egne virksomheter. Det skal satses på bedre opplæring i forhold til krav om hva det innebærer å bli selvstendig næringsdrivende, inkludert alt dette som angår moms, skatt, og arbeidsgiveravgift etc. Det er viktig å sørge for at kvinner med minoritetsbakgrunn som jobber i en familie bedrift/butikk opparbeider pensjonsrettigheter. Det skal rapporteres på måloppnåelse til bystyret.

3.
Bystyret ber byrådet satse mer på kvalifiseringsprogram som" ny sjanse" og Quo vadis for å gi tilbud til minoritetskvinner som er på tross av flere års botid ikke har hatt grunnleggende opplæring i norsk språk og samfunnsliv. Bystyret ber byrådet utvide prosjektet Quo Vadis til å gjelde for minoritetskvinner i bydelene Grorud og Søndre Nordstrand, og å opprette et lignende prosjekt for menn med minoritetsbakgrunn i flere bydeler. Resultatet skal beskrives i bydelenes og byrådets årsberetning for 2008.

4.
Kommunen skal tilrettelegge for barnepass, uten egenandel og med faglig pedagogisk innhold og språkstimulering, når kvinner med minoritetsbakgrunn skal på norskopplæring og delta på tiltak på dagtid. På ettermiddag og kveld skal det også tilbys et godt tilbud om barnepass.

5.
Ettervernsarbeid for barnevernsbarn mellom 18 og 23 år. Bystyret ber byrådet legge frem en sak innen utgangen av 2008 om barnevernets ettervernsarbeid samt fosterforeldres og institusjoners arbeid med ettervern. Saken skal ta opp ettervernsarbeid i forhold til ulike grupper, og skal belyse boligsituasjon, utdanning/arbeid, mestringsferdigheter og/tilpasningsproblemer knyttet til denne gruppen

6.
Alle kommunes virksomheter skal etablere planer for å styrke lærlingtilbudet i egen virksomhet.

7.
Byrådet bes vurdere hvorvidt og hvordan Oslo kommune i utlysninger av anbud kan stille krav om at leverandører skal ta i mot lærlinger. Helse- og sosialkomiteen orienteres om dette.

8.
Byrådet bes utarbeide en plan for å øke antallet praksisplasser i kommunens egne virksomheter.

9.
Byrådet bes sikre at det iverksettes flere forsøk med heldagsskole i Osloskolen, spredt i ulike bydeler. Elevers arbeid med lekser og leksehjelp skal inngå i tilbudet.

10.
Byrådet bes iverksette forsøk i utvalgte bydeler ved forsterket innsats overfor familier som mottar sosialhjelp utover 3 måneder og som har hjemmeboende barn under 18 år. I forsøket skal det legges spesiell vekt på ivaretakelsen av det enkelte barnets behov.

11.
Byrådet bes sørge for at barn som har vært under barnevernets omsorg før fylte 18 år, i større grad skal sikres mulighet for ettervern fram til fylte 23 år. Gjennom tett dialog med ungdommene selv skal det utvikles fleksible løsninger, slik at disse finner det attraktivt å fortsette kontakten med barnevernet fram til fylte 23 år. Det må bl.a. være mulighet for unge som har takket nei til videre oppfølging fra barnevernet, å ha angrerett og likevel kunne motta tilbud.

12.
Byrådet bes sikre at enslige mindreårige asylsøkere som bosettes i kommunen, ved behov, får tett oppfølging av barnevernet fram til 23 år.

13.
Byrådet bes legge frem en sak for bystyre om hvordan unge i Oslo under 25 år, kan gis tilbud om jobb eller utdanning. Det kan for eksempel være tilbud om praksisplass, gjennom styrking av Oppfølgingstjenesten, og ved å utrede mulighet for stipendordninger.

14.
Byrådet bes styrke og videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner for å bedre det sosiale og kulturelle tilbudet til utvalgte grupper, som feks ensomme eldre og unge enslige asylsøkere. Frivillighetssentralen er et godt eksempel på hvordan slik arbeid kan organiseres.

15.
Byrådet bes legge frem en oversikt over eksisterende retningslinjer for økonomisk sosialhjelp, som viser hvilke utgifter satser for livsopphold skal dekke. Oversikten skal også vise hvilke regler som gjelder for annen utgiftsdekning, som f. eks kostnader til bolig, "juletillegg", "konformasjonstillegg" og lignende.

16.
Økonomisk sosialhjelp skal ikke avkortes mot tilskudd til dekning av medisinske utgifter.

Marianne Borgen på vegne av SV fremmet følgende forslag:

Byrådet bes ta initiativ vis à vis staten med tanke på at det skal utarbeides en mer enhetlig praksis blant kommunene når det gjelder hvilke stønader som skal anses som inntekt ved utmåling av sosialhjelp.

Karima Abd-Daif på vegne av A, Marianne Borgen på vegne av SV og Morten Elster på vegne av R fremmet følgende forslag:

Byrådet bes fremme en sak om prisjustering av den kommunale minstepensjonen som viser hvor mange som blir berørt og hva som blir kommunens merkostnad ved ulike alternativer.

Morten Elster på vegne av R fremmet følgende forslag:

1.
Byrådet bes utarbeide et notat eller en sak som beregner antatte kostnader og virkninger av å innføre SIFO-satser som veiledende norm for hjelp til livsopphold i Oslo.

2.
Bystyret forutsetter at kontantstøtten fra og med 2009 skal holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp.

Karima Abd-Daif på vegne av A og Morten Elster på vegne av R fremmet følgende forslag:

Bystyret ber byrådet sørge for at det videre arbeidet med å utvikle bruken av individuell plan i kommunens helse- og sosialtjenester, blir tilpassa disse to punktene:

- Bystyret forutsetter at helse- og sosialtjenesten bruker individuell plan med utgangspunkt i den enkelte brukers oppfatning og beskrivelse av egen situasjon og de ønsker den enkelte har om å endre situasjonen.

- I sine årsberetninger skal tjenestesteder, etater og bydeler rapportere om både kvantitativt og kvalitative endringer i bruken av individuell plan sammenlikna med foregående år. Årsberetningen skal både gjøre rede for hvor stor andel av de som har rett til individuell plan, som faktisk har det og si beskrive noen få erfaringer med kvalitativt ulike måter å bruke individuell plan.

Karima Abd-Daif på vegne av A fremmet følgende alternative forslag til Rs forslag

pkt. 1:

Sosialhjelpssatsene i dag er lave og det er dyrt å bo i Oslo. Bystyret ber byrådet om å heve sosialhjelpssatsene like mye som den prosentøkningen som ligger til grunn for lønnsveksten i kommunen. Kontantstøtten holdes utenfor ved utmåling av sosialhjelp.

Eirik Lae Solberg på vegne av H, Henning Holstad på vegne av F, Leon Bodd på vegne av V og Aud Kvalbein på vegne av KrF fremmet følgende forslag:

Bystyret ber byrådet sørge for at kvinner som deltar på introduksjonsprogram, kvalifiseringsprogram eller liknende, blir tilbudt faglig pedagogisk barnepass med språkstimulering dersom de ikke benytter barnehage eller SFO. Programmene må i tillegg være fleksible i forhold til kvinners mulighet for å skaffe egen barnepass eller bringe barna med.

Leon Bodd på vegne av V og Aud Kvalbein på vegne av KrF fremmet følgende forslag:

Bystyret ber byrådet sørge for at barn som har vært under barnevernets omsorg, tilbys og etter behov motiveres for ettervern fram til fylte 23 år.

Karima Abd-Daif på vegne av A, Marianne Borgen på vegne av SV, Leon Bodd på vegne av V og Aud Kvalbein på vegne av KrF fremmet følgende forslag:

1 a

Bystyret ber byrådet intensivere arbeidet med individuell plan (IP) i kommunens helse- og sosialtjenester. I arbeidet med IP skal brukers oppfatning av egen situasjon vektlegges, og bruker skal være med å utarbeide planen.

1 b

Årsberetningene fra kommunens helse- og sosialtjenester skal rapportere om bruken av IP og utviklingen av dette arbeidet.

2.

Bystyret ber byrådet styrke og videreutvikle samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og kommunens helse- og sosialtjenester.

3.

Byrådet bes i samarbeid med bydelene medvirke til at sosialkontorene også legger vekt på barnas behov for fritidsaktiviteter når de vurderer støtten til barnefamilier.

Votering:

A og SVs forslag pkt. 1 - 13 og pkt 15 - 16 fikk 6 stemmer (A, SV og R).

A og SVs forslag pkt. 14 fikk 5 stemmer (A og SV).

SVs forslag fikk 1 stemme (SV).

A, SV og Rs forslag fikk 6 stemmer (A, SV og R).

Rs forslag, pkt. 1 og 2, fikk 1 stemme (R).

A og Rs forslag fikk 5 stemmer (A og R).

As alternative forslag til Rs forslag pkt. 1 fikk 4 stemmer (A).

H, F, V og KrFs forslag ble tiltrådt mot 6 stemmer (A, SV og R).

V og KrFs forslag ble vedtatt mot 5 stemmer (H og F).

A, SV, V og KrFs forslag pkt. 1 a og b ble tiltrådt mot 5 stemmer (H og F).

A, SV, V og KrFs forslag pkt. 2 ble tiltrådt mot 6 stemmer (H, F og R).

A, SV, V og KrFs forslag pkt. 3 ble tiltrådt mot 5 stemmer (H og F).

Byrådets innstilling ble enstemmig tiltrådt.

Etter dette er helse- og sosialkomiteens innstilling:

1.
Bystyremelding nr. 1/2007 "Bystyremelding om aktivisering" tas til orientering.

2.
Bystyret ber byrådet sørge for at kvinner som deltar på introduksjonsprogram, kvalifiseringsprogram eller liknende, blir tilbudt faglig pedagogisk barnepass med språkstimulering dersom de ikke benytter barnehage eller SFO. Programmene må i tillegg være fleksible i forhold til kvinners mulighet for å skaffe egen barnepass eller bringe barna med.

3.
Bystyret ber byrådet sørge for at barn som har vært under barnevernets omsorg, tilbys og etter behov motiveres for ettervern fram til fylte 23 år.

4.
Bystyret ber byrådet intensivere arbeidet med individuell plan (IP) i kommunens helse- og sosialtjenester. I arbeidet med IP skal brukers oppfatning av egen situasjon vektlegges, og bruker skal være med å utarbeide planen.

5.
Årsberetningene fra kommunens helse- og sosialtjenester skal rapportere om bruken av IP og utviklingen av dette arbeidet.

6.
Bystyret ber byrådet styrke og videreutvikle samarbeidet mellom frivillige organisasjoner og kommunens helse- og sosialtjenester.

7.
Byrådet bes i samarbeid med bydelene medvirke til at sosialkontorene også legger vekt på barnas behov for fritidsaktiviteter når de vurderer støtten til barnefamilier.